While in Hungary to do the FI(A) training, I decided to take the opportunity to ask for a short flight in the Piper PA-44 Seminole they had at the flight school. They were happy to let me give it a try, and the price was acceptable - so up we went!

A little more than a month has passed since the previous post, and a lot has happened since then. I am happy to finally be able to say that this time I have studied more. A lot more. And I am getting ready to leave for the practical training in just a few days.

While watching a random YouTube-video a couple weeks ago, a red reading light caught my attention. So I decided to purchase one and give it a try.

Vinteren vil ikke gi slipp helt ennå, og vi har hatt både kraftig vind og kraftig nedbør i det siste. Det samme er meldt fremover, i tillegg til skyer helt ned mot bakken. Men i dag, i dag var været rett og slett fantastisk! Så for første gang på nesten to måneder fikk jeg tatt meg en liten tur i LN-GJP.

Vinteren nærmer seg over, og det er merkbart lengre lyst dag for dag. Det betyr også at vinduet for å fly VFR-natt minker dag for dag, spesielt mtp. at flyplassen her stenger rundt kl 21. Derfor var det ekstra kjekt når jeg kunne utnytte det fine vinterværet til å både få en fin flytur tur/retur Sola (returen i solnedgangen), og en liten natt-tur over Haugesund.

A couple months has passed since the previous post, and just like the last time I still haven’t completed more than the three subjects I was done with after the first month. As mentioned in the previous post, I have decided to focus less on when I finish the CPL theory and more on actually managing to finish without getting burned out. After all, I am still doing this on my spare time, for fun. That being said, I had still hoped to progress through the material in January. For various reasons, that didn’t happen. I do however still hope to get more done in the remaining weeks before my planned trip to Hungary.

Før langturen vår i 2021 skaffet jeg meg et multisite adgangskort, det må brukes med jevne mellomrom. Gjør jeg ikke det, blir det sperret. Det enkleste da er å ta en tur ned til Sola, og i dag gjorde jeg nettopp det.

Året startet med strålende vær, så da var det bare å komme seg ut på flytur! På årets føste dag gikk turen først til Stord, Sørstokken og tilbake i LN-HOG. Før jeg hoppet over i LN-GJP for dagens tredje tur. Hvorfor ikke gjøre det skikkelig når været er såpass bra!

Jeg har aldri likt snø, hverken kulda eller arbeidet som følger med. Men etter jeg begynte å fly har jeg fått et noe mer nyansert syn på de kalde fnuggene som daler fra skyene. Det er ikke bare negativt lengre. Flyet yter bedre i kulden (i alle fall i de små kuldegradene vi får her på denne kanten av landet), lufta er roligere, sikten er klarere, og det er egentlig ganske fint å fly over snødekkede landskap. Det blir en helt annen verden.

More than two months has passed since I started studying using the Evionica CBT, and I still haven’t completed more than the three subjects I was done with after the first month. I started working on Meteorology, which is both a hard and interesting subject, but haven’t made much progress. I think I focused too much on my pre-defined schedule, which made it harder to stay focused and motivated. On top of that a lot of unforeseen events (outside of aviation) took most of the time I had available to study. And with the future of the local airplane being a bit uncertain now, I started having doubts about the entire thing.

Det er nå et par måneder siden vår første flytur med baby onboard, og det var på høy tid med tur nummer to. Denne turen ble noen minutter lengre, men ellers var den ganske lik den første.

Frem til i dag er det høyeste jeg har fløyet som fartøysjef 7 360 fot (målt med GPS), og jeg har faktisk aldri vært høyt nok til å måtte fly på flight level (flyr for det meste i kontrollert luftrom). Nærmeste jeg har vært er en tur som passasjer på FL 085. I dag fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med det.

Når jeg nærmet meg ferdig med grunnopplæringen til PPL(A) bestemte jeg meg for at jeg ikke ville ha noe “lokalsertifikat”, altså et sertifikat som kun funker lokalt. Og første året som pilot kan jeg trygt si at jeg gjorde det jeg kunne for å oppfylle det ønsket. Med både tur til Fagernes, Florø, Notodden, og en to uker lang tur til Nordkapp. I år derimot har jeg ikke vært lenger enn Sola, Sørstokken, Lysefjorden og Folgefonna.

Senhøsten er ikke bare kald og våt, det er også noen virkelig fine dager innimellom. I dag var en slik dag. Med rolig luft, en eviglang solnedgang og et tåkelagt landskap ble dagens tur rett og slett en av årets vakreste turer hittil.

Det er høst på Vestlandet, med alt det fører med seg av dårlig vær og kortere dager. Heldigvis er det også noen lyspunkt innimellom, eller i det minste opphold i det dårlige været. Og når det endelig er bra, kan de lange høstkveldene brukes til litt nattflyging.