Det er nå akkurat et halvt år siden sist jeg fløy i LN-GJP. Flyet har blitt stående på bakken ganske lenge for årlig vedlikehold, venting på deler, etc. Men nå er flyet klart, og i dag var det et værvindu - så da var det bare å få gjort seg selv current igjen!

Vinteren vil ikke gi slipp helt ennå, og vi har hatt både kraftig vind og kraftig nedbør i det siste. Det samme er meldt fremover, i tillegg til skyer helt ned mot bakken. Men i dag, i dag var været rett og slett fantastisk! Så for første gang på nesten to måneder fikk jeg tatt meg en liten tur i LN-GJP.

Før langturen vår i 2021 skaffet jeg meg et multisite adgangskort, det må brukes med jevne mellomrom. Gjør jeg ikke det, blir det sperret. Det enkleste da er å ta en tur ned til Sola, og i dag gjorde jeg nettopp det.

Året startet med strålende vær, så da var det bare å komme seg ut på flytur! På årets føste dag gikk turen først til Stord, Sørstokken og tilbake i LN-HOG. Før jeg hoppet over i LN-GJP for dagens tredje tur. Hvorfor ikke gjøre det skikkelig når været er såpass bra!

Jeg har aldri likt snø, hverken kulda eller arbeidet som følger med. Men etter jeg begynte å fly har jeg fått et noe mer nyansert syn på de kalde fnuggene som daler fra skyene. Det er ikke bare negativt lengre. Flyet yter bedre i kulden (i alle fall i de små kuldegradene vi får her på denne kanten av landet), lufta er roligere, sikten er klarere, og det er egentlig ganske fint å fly over snødekkede landskap. Det blir en helt annen verden.

Frem til i dag er det høyeste jeg har fløyet som fartøysjef 7 360 fot (målt med GPS), og jeg har faktisk aldri vært høyt nok til å måtte fly på flight level (flyr for det meste i kontrollert luftrom). Nærmeste jeg har vært er en tur som passasjer på FL 085. I dag fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med det.

Når jeg nærmet meg ferdig med grunnopplæringen til PPL(A) bestemte jeg meg for at jeg ikke ville ha noe “lokalsertifikat”, altså et sertifikat som kun funker lokalt. Og første året som pilot kan jeg trygt si at jeg gjorde det jeg kunne for å oppfylle det ønsket. Med både tur til Fagernes, Florø, Notodden, og en to uker lang tur til Nordkapp. I år derimot har jeg ikke vært lenger enn Sola, Sørstokken, Lysefjorden og Folgefonna.

Senhøsten er ikke bare kald og våt, det er også noen virkelig fine dager innimellom. I dag var en slik dag. Med rolig luft, en eviglang solnedgang og et tåkelagt landskap ble dagens tur rett og slett en av årets vakreste turer hittil.

Det er høst på Vestlandet, med alt det fører med seg av dårlig vær og kortere dager. Heldigvis er det også noen lyspunkt innimellom, eller i det minste opphold i det dårlige været. Og når det endelig er bra, kan de lange høstkveldene brukes til litt nattflyging.

Mørkt og fint vær, da passer det ypperlig med litt nattflyging! Dagens fartøy ble LN-GJP, siden passasjeren (tilfeldigvis instruktøren som lærte meg å fly den der) ikke hadde prøvd slikt i mørket før.

I løpet av sommeren og høsten har jeg fått litt flere timer i motorseilflyet, og jeg har blitt mer komfortabel med å slå av motoren i lufta. Noe som er en litt uvanlig setning å skrive som motorflyger…

For å kunne fly VFR-natt med passasjerer må jeg ha en natt-landing i løpet av de siste 90 dagene, på korrekt klasse. Jeg har ikke fløyet VFR-natt siden jeg fullførte nattutsjekken i vår. Så jeg hadde behov for en landing i hvert fly, så jeg kunne bli current på både SEP og TMG. I dag var det fint vær, og jeg var allerede på flyplassen etter et par flyturer, så i dag passet det ypperlig å ta en natt-tur i hvert fly.

Nå er nytt PPL-sertifikat omsider kommet, og jeg kan i teorien legge vekk SPL-sertifikatet. I alle fall så lenge jeg kun skal fly SEP eller TMG. Men når jeg først har SPL, vil jeg jo ha det i orden også. Så da måtte jeg få fjernet restriksjonen på passasjerer.

Det er allerede en måned siden jeg fullførte SPL-opplæringen og bestod skill-testen, og før jeg kan fly med passasjerer må jeg ha 30 starter (landinger) og en tur med instruktør. Så det var på tide å komme seg ut på første tur nå!

Det er ikke så mange timene som kreves for SPL når man har fått full credit for PIC-tid på annet sertifikat, så jeg manglet kun 25 minutt og en start før jeg hadde dekket kravet. Så når det var fint og rolig vær i dag, var det bare å hive seg rundt og få det gjort!

Været ble plutselig bra i dag også, så da var det bare å sette seg i bilen og sette nesa mot flyplassen for en leksjon til. Det har heldigvis vært litt mildvær siden i går, så det var litt mindre is i hangardørene i dag. Når flyet var klart, og instruktøren var på plass, startet vi med noen landingsrunder. Det er litt spesielt å selv kjenne hvor mye bedre jeg er på pedalbruk og kontroll av dette flyet nå, enn bare for noen “timer siden”.

Det så egentlig mørkt ut for flere leksjoner i år, men plutselig klaffet det med både vær og instruktør. Så da var det bare å hive seg i bilen og kjøre til flyplassen for fjerde leksjon i LN-GJP.

Nå har jeg bestemt meg for å gjennomføre konvertering til SPL, og i dag var det klart for den tredje leksjonen i LN-GJP!

Today I had my first flight in a motor glider.