Første tur som SPL-pilot
| 4 minutes read, 801 wordsDet er allerede en måned siden jeg fullførte SPL-opplæringen og bestod skill-testen, og før jeg kan fly med passasjerer må jeg ha 30 starter (landinger) og en tur med instruktør. Så det var på tide å komme seg ut på første tur nå!
Men dessverre har ikke været akkurat vært det beste hittil i år. Det har for det meste vært enten ekstrem vind, regn og tåke, eller både regn og vind. Og utsiktene fremover er ikke så bra at det er noe å skryte av det heller.
Det har blitt langt mindre flying enn jeg skule ønske de siste månedene, og mye mindre enn på samme tid for et år siden. Det er nok en av grunnene til at det sitter enda lenger inne enn normalt å dra ut på tur når værmeldinga er litt utydelig. Den andre åpenbare grunnen er den store mengden med skikkelig møkkavær vi har hatt i det siste.
Det har vært mye enklere å bestemme seg for å la være å fly, enn det har vært å bestemme seg for å fly - som på mange måter er positivt, siden det tross alt er bedre å sitte på bakken og ønske at man var i lufta, enn å sitte i lufta og ønske man var på bakken.
Men i dag så det ut til å være et lite værvindu, med lite vind til og med. Så etter møter og alt var unnagjort, og jeg endelig fikk bestemt meg for å stikke ut på tur, tok jeg tidlig helg og satt nesa mot flyplassen.
Nå var været jevnt over så bra at jeg bare måtte hoppe i det. Skulle tross alt bare fly landingsrunder uansett, så det var kort vei tilbake om jeg så uværet komme inn. For det var selvfølgelig ikke noe veldig stort vindu denne gangen heller, det var meldt dårligere vær igjen utover kvelden.
For glatt for run-up
Det var faktisk så glatt på apron i dag at jeg begynte å gli bortover når jeg skulle gjøre run-up, selv om jeg nærmest stod på bremsene. Så da var det bare å spørre pent om jeg kunne få gjøre run-up på rullebanen, siden den var bar og “treated with chemicals”, som det sies på ATIS-en. Det fikk jeg selvfølgelig lov til.
Når run-up var unnagjort var jeg allerede i posisjon, så da tok det ikke mange sekundene før jeg var i lufta.
Dårlig vær på vei inn
Og når jeg kom opp dit var det lett å se at selv om METAR og ATIS meldte CAVOK, var det ikke mye CAVOK i det været som var på vei mot oss.
Når jeg fikk beskjed fra tårnet om at hun kunne se byger bevege seg inn fra vest, hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg var på siste runda. Så det ble ikke mer enn et kvarter i lufta før det var på tide å gi opp for i dag.
Når jeg kom ned var en annen pilot på vei ut i LN-HOG, men han måtte fint bare snu når han fikk høre om hva som var på vei inn mot oss.
Sikten forsvinner
Rakk ikke mer enn å få flyet inn i hangaren før snøværet kom, og nesten all sikt forsvant. Det gikk fra CAVOK til IMC-forhold på 15-20 minutt.
Siden det snødde ganske bra nå, ble jeg stående i hangaren, som tross alt var tørr og opplyst.
En halvtime senere var det nesten ikke mulig å se SAS når de kom inn.
Egentlig ganske fascinerende å se hvor fort det ble tilnærmet ingen sikt på bakken. Og fin lærdom å ta med seg - selv CAVOK kan bli til IMC på relativt kort tid.
Tørt og fint innendørs
Siden jeg rett og slett ikke gadd å gå tilbake til bilen i snøværet, satt jeg meg i klubb-brakka for å oppdatere klubb-PCen, når jeg først var her. Og innen jeg var ferdig med det var snøværet over, og solbrillene måtte frem igjen. Men nå blåste det ganske bra, så en ny tur var uaktuelt.
Selv om det ble minimalt med tid i lufta i dag, var det bedre enn ingenting! Selvfølgelig litt irriterende at jeg ikke bare klarte å bestemme meg en time tidligere, så hadde jeg fått en time til i lufta. Uansett er jeg glad for at jeg ga meg så fort som jeg gjorde, mens det ennå var både massevis av sikt og rolig vind.
Jeg hadde også et par timer i LN-HOG i går. Og selv om jeg overhode ikke er fornøyd med de dårlige landingene jeg hadde da, har jeg i det minste fått til et par turer mellom alt det dårlige været.
Så får vi bare håpe det kommer noe bedre vær etter hvert, for det begynner å bli litt kjedelig med regn og vind nå…
Bildegalleri
