Vinteren vil ikke gi slipp helt ennå, og vi har hatt både kraftig vind og kraftig nedbør i det siste. Det samme er meldt fremover, i tillegg til skyer helt ned mot bakken. Men i dag, i dag var været rett og slett fantastisk! Så for første gang på nesten to måneder fikk jeg tatt meg en liten tur i LN-GJP.

Vinteren nærmer seg over, og det er merkbart lengre lyst dag for dag. Det betyr også at vinduet for å fly VFR-natt minker dag for dag, spesielt mtp. at flyplassen her stenger rundt kl 21. Derfor var det ekstra kjekt når jeg kunne utnytte det fine vinterværet til å både få en fin flytur tur/retur Sola (returen i solnedgangen), og en liten natt-tur over Haugesund.

Før langturen vår i 2021 skaffet jeg meg et multisite adgangskort, det må brukes med jevne mellomrom. Gjør jeg ikke det, blir det sperret. Det enkleste da er å ta en tur ned til Sola, og i dag gjorde jeg nettopp det.

I løpet av sommeren og høsten har jeg fått litt flere timer i motorseilflyet, og jeg har blitt mer komfortabel med å slå av motoren i lufta. Noe som er en litt uvanlig setning å skrive som motorflyger…

Når jeg fullførte opplæringen for noe over et år siden satt jeg meg noen mål. Og jeg oppdaget raskt at for å kunne oppnå enkelte av de, måtte jeg ha et visst antall timer. Det magiske tallet for flere ting virket å være 200 timer. Så da ble det også et mål. I dag nådde jeg det magiske tallet. Men så enkelt er det ikke, som alt annet innen luftfart er det mer komplisert enn som så.

Det er ikke lange biten opp til Stord, Sørstokken, og ikke er det så mye trafikk der heller. Så det er en fin destinasjon når man bare vil fly en liten tur en ettermiddag eller kveld. Det har blitt noen turer dit i år, og i dag ble det en til.

Det var relativt fint vær i dag, men litt disig, som det ofte er om sommeren her. Fint VFR-vær, så tur måtte det bli - men hvor? Siden dette var en kveldsflyvning, fant jeg ut at det ikke var noe særlig å fly sørover, siden jeg da ville fått sola rett i fleisen på vei tilbake. Og det kombinert med dette været er ingen god kombinasjon. Så da fristet det mer med en tur nordøst, mot Folgefonna.

Lysefjorden og Preikestolen er en relativt vanlig destinasjon for småfly i distriktet her, men om jeg husker riktig er det over et halvt år siden jeg var der sist nå. Så når vi først hadde besøk denne helga, og det var flyvær, fant vi ut at det var et fint turmål.

Som i fjor ble det i år en liten luftetur på selveste nasjonaldagen. Denne gangen helt alene, både i flyet og i lufta. Jeg våknet i overkant seint i dag, så det ble en noe sein avgang. Det gjorde at jeg ikke fikk med meg de store folkemengdene, men jeg gjorde allikevel en høyst uoffisiell kåring av den mest folkerike byen/tettstedet. Siden jeg hadde tenkt meg litt hit og dit, filet jeg en flightplan.

For andre gang på et halvt år har LN-HOG vært borte i lang tid, og siden LN-GJP fortsatt ikke er ferdig med motorbytte har det vært tomt i hangaren i seks uker nå. Men i dag endret det seg - LN-HOG kom endelig tilbake etter oppgradering av instrumentene. Og da tok det ikke lange tia før jeg var i lufta igjen!

Siden det ligger an til at flyet veldig snart skal parkeres for vinteren, i påvente av verkstedbesøk neste år, og det var strålende fint vær, måtte vi bare ut på tur. Det ble en fantastisk tur i strålende vær, med upåklagelig utsikt langs veien.

I dag ville jeg lufte meg litt igjen, og som om ikke det var fint nok å få strålende vær - fikk jeg også helt tilfeldig med meg Sommerskuta!

Søndag, fint vær, og ledig fly. Kan ikke gjøre så mye annet enn å dra ut på flytur da! Vi vurderte først en tur til Eidfjord og tilbake, men så fikk jeg plutselig lyst til å besøke en ny flyplass. Florø kanskje? Ja! Florø!

For noen måneder siden hadde jeg min første tur som PPL-pilot når jeg hentet LN-HOG etter 200-timer/årlig på Notodden. Nå var det brått tid for 100-timer igjen, og flyet måtte tilbake til Notodden. Og det ble plutselig en tur jeg tok!

My first flight as a private pilot, bringing LN-HOG back from ENNO to ENHD after service/yearly. Had to take the long way around the coast due to low clouds in the mountains. Cloud along the way also meant I couldn’t go as high as I wanted to.