Tur til Florø i solsteiken
| 5 minutes read, 993 wordsSøndag, fint vær, og ledig fly. Kan ikke gjøre så mye annet enn å dra ut på flytur da!
Vi vurderte først en tur til Eidfjord og tilbake, men så fikk jeg plutselig lyst til å besøke en ny flyplass. Florø kanskje? Ja! Florø!
Her var det varmt ja
Vi la en plan, sendte inn flightplan, og satt nesa mot flyplassen. Noen minutter senere var vi på vei inn porten mot hangaren.
Det var sjeldent varmt til Haugalandet å være, og sola stod høyt på himmelen. Flyplassen åpnet ikke før 12, så å reise tidligere var ikke noe option uansett. Men hvor varmt det faktisk var, kjente jeg ikke før jeg hadde fått dratt ut både seilflyet, og LN-HOG. Å stå der midt i solsteiken, i le av vinden (tabbe fra min side), for å fylle fuel fra bensinkanner var overraskende utmattende. Bensindampen i varmen gjorde ikke akkurat saken noe bedre.
Så når tankene var fulle, måtte jeg bare delaye flightplanen, og ta noen minutter i skyggen.
Det hjalp med en pause, og når vi begge var fit for flight satt vi oss i flyet og startet opp. Kort tid etterpå var vi i lufta, på vei nordover.
Relativt rett og fin rute
Vi hadde planlagt å holde oss på vestsiden av Flesland, så det var ikke akkurat veldig vanskelig å navigere.
Så lenge vi hadde hav på venstre side, og land på høyre side, var vi på rett kurs.
Noe av det som har overrasket meg mest etter jeg begynte å fly, er hvor mye bedre sikten er om vinteren.
Men vi hadde fortsatt god utsikt mot flyplassene vi passerte langs veien, Sørstokken og Flesland.
Utsikt mot Flesland
Landskapet forandrer seg
Vi forlot Flesland Approach, og skiftet til Polaris. Relativt rolig på frekvensen, og ingen annen trafikk i nærheten av oss. Litt trist på en måte på en såpass fin dag som dette.
Når vi nærmet oss Florø kunne vi se en ganske tydelig forandring i landskapet. Mye brattere fjellsider, rett ut i hav og fjord.
Og plutselig hadde vi Florø rett foran oss.
Florø Information kunne melde om at det ikke var noe trafikk her heller, og det var Runway free på bane 25.
Det blåste litt her oppe, og dette var ikke akkurat en av mine beste sidevindslandinger, men vi kom oss trygt ned!
Å lande på en ny flyplass gir en helt enorm mestringsfølelse, så det her var gøy!
En liten pust i bakken
Når vi først hadde landet, benyttet vi anledningen til å ta en liten pause, og teste AOPA MCC-kortet. Vi kom oss ut uten problemer, og fikk også funnet oss en geocache på utsiden. Første geocachen vi flyr til med eget sertifikat!
Ny flightplan ble sendt inn, og så var det bare å gjøre seg klar for returen. Et lokalt helikopter hadde seg ei runde mens vi gjorde oss klare, ellers var vi helt alene her.
Vi startet opp, og taxet ut for å dra avgårde igjen fra bane 25.
Litt sightseeing
Når vi først var her oppe, bestemte vi oss for å ta en liten runde over sentrum, før vi satt nesa sørover.
Florø var et ypperlig mål i dag, og neste gang tror jeg vi må bli litt lenger - kanskje lenge nok til å rekke en burger i sentrum?
Ruta sørover ble omtrent som på vei opp, bare motsatt.
Vi hadde egentlig planlagt å fly over Bergen sentrum, men det fikk vi ikke lov til, vi måtte holde oss på vestsiden av Flesland denne gangen også. Men når vi kom sør for kontrollsonen, tok vi en liten sving og fortsatte på østsiden av Stord.
Litt mer skyer nå
Været på Haugalandet var ikke like pent som når vi startet, men skylaget lå heldigvis relativt høyt. Vi fortsatte via Vikebygd og Grinde, og fikk høre at seilflyet også var ute på tur i området nå. Det lille hvite flyet er ikke så lette å se alltid, men i dag så vi de ganske tydelig med de mørke skyene som bakgrunn.
Noen minutter senere, var vi trygt nede på bakken igjen, og vi rakk akkurat å parkere før LN-GJP kom etter for en touch and go.
LN-GJP på vei opp etter en T&G
Ut igjen
Når vi først var i gang, og regnskuren som kom så ut til å passere fint forbi, måtte vi bare ta en tur til. Ikke fordi vi ikke hadde fløyet nok allerede, men fordi jeg kun manglet 1 time på å nå 100 timer totaltid. Og som ikke det var nok, kun 4 landinger på å nå 400 totalt. Da klarte jeg ikke dra hjem med en gang…
Vi gjorde unna tre T&G med en gang, slik at den siste landingen ville bli nummer 400. Så tok vi oss en tur til Utsira, bare fordi vi kunne. Det har blitt noen turer til Utsira i år, og hver gang har ferja gått under oss. Jeg kan ikke annet enn å lure på om de har lagt merke til oss eller ikke.
Etter Utsira ble det strandtur på Karmøy, med flere runder mellom Åkrehamn og Sandve. Været var betraktelig bedre enn det så ut til når vi stod på bakken, og regnskuren som vi så forsvant uten at vi klarte å komme i nærheten av den.
Målet er nådd
Vi klaret utrolig nok å time det helt perfekt, på tross av en Norwegian-avgang rett før vi ville tilbake for å lande. Så med flyet parkert foran hangaren igjen, og landing nummer 400 unnagjort hadde jeg plutselig 100 timer i boka!
Når jeg startet på opplæringen for litt over et år siden, hadde jeg et håp om å bli ferdig innen august i år. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle klare det på mye kortere tid enn det, og i tillegg nå så mye som 100 timer allerede nå! 100 timer er ikke stort for de som har fløyet en stund, men for meg var det her ganske stort!
Bildegalleri
