I fjor deltok jeg på Luftsportsuka for første gang, i år deltok jeg for første gang som ansatt. Starmoen ble min base hele den første uka i juli. Jeg har også deltatt i mitt aller første mesterskap, og fløyet en masse elfly. Været var ikke helt på vårt lag i år, men det ble flyging hver dag allikevel. Så da kan det ikke ha vært så alt for ille.

Som en del av Luftsportsuka i år ble det arrangert Nordisk Mesterskap i presisjonsflyging. Det har jeg aldri prøvd før, og det satt ganske langt inne å delta. Men når jeg først var der, måtte jeg presse meg selv til å melde meg på. Det helt uten at jeg hadde fly, og heller ingen navigatør. Heldigvis ordnet begge deler seg ganske raskt.

Det er selvfølgelig en del personer som er negative til elektriske fly, enten det er (mangel på) rekkevidde, innbilt brannfare, eller noe annet. Og de passer på å si det høyt hver gang anledningen byr seg. Jeg begynner å få litt erfaring med Norges Luftsportforbund sitt elektriske fly nå, en Pipistrel Virus SW 128 - eller Velis Electro som den blir markedsført som. Det er fortsatt det eneste sertifiserte elektriske motorflyet.

Jeg startet årets sommerturné med elflyet på Karmøy, og etter et par dager på Sola overtok neste instruktør. Nå er jeg tilbake for å avslutte turneen, denne gang på Geiteryggen.

Etter noen dager på Karmøy, og et par dager på Sola Airshow, var det nå tid for del to av sommerturneen med LN-ELB - Sola Flyklubb. Værmeldingen var ikke akkurat oppløftende, men mellom bygene var det flyvær.

Så var det tid for årets første elflyturné. Ikke bare fikk jeg æren av å starte turneen, jeg fikk også lov til å ta flyet med hjem til Karmøy. Det vil si, jeg satt på når flyet ble fraktet over fjellet - for selv om jeg har sertifikat til å fly flyet, har jeg ikke sertifikat til å kjøre hengeren vi frakter det på.

Når det ble klart at LN-ELB skulle ut på en liten høstturné, var jeg ikke sen med å melde meg frivillig. Jeg tok like godt begge de to første stoppene. Og etter noen dager på Bømoen, var det nå Valdres Flyklubb og Leirin som stod for tur.

Når det ble klart at LN-ELB skulle ut på en liten høstturné, med start på Bømoen i forbindelse med World Cup i fallskjermhopp, var jeg ikke sen med å melde meg frivillig. Det var jo ikke lange kjøreturen dit. Når jeg fikk høre neste stopp, Fagernes, måtte jeg jo bare melde meg frivillig til den også. Og slik endte jeg opp med å få starte den flygende delen av årets høstturné.

I år deltok jeg på Luftsportsuka for første gang. Det ble en meget innholdsrik langhelg på Starmoen, hvor jeg fikk fullført utsjekk på LN-ELB, blitt med på min første akrotur, puttet to nye fly i loggboka, og fløyet en haug med introturer på LN-ELB som instruktør. Været var helt fantastisk hele helga, og jeg storkoste meg i høyresetet!

LN-ELB begynner å bli godt kjent her i landet nå, og endelig var det min tur til å få prøve en tur! Faktisk ble det to turer i dag, en før og en etter Flydagen Sola 2023. Den første gikk ikke helt slik vi planla den…