Mine første turer i elektrisk fly
| 4 minutes read, 839 wordsLN-ELB begynner å bli godt kjent her i landet nå, og endelig var det min tur til å få prøve en tur! Faktisk ble det to turer i dag, en før og en etter Flydagen Sola 2023. Den første gikk ikke helt slik vi planla den…
Verdens første sertifiserte
LN-ELB er en Pipistrel Virus SW 128, også kjent som Velis Electro. Dette er verdens første sertifiserte elfly. Flyet ble sertifisert av EASA 10. juni 2020, under regelverket CS-LSA.
Motoren, en Pipistrel E-811-268MVLC, har en maks take-off-kraft på 65 kW. Flyet har en cruisefart på 90 knop. Rekkevidden er ca. en time, og ladetiden det samme - forutsatt at du har tilgang til nok juice der du lader.
Batteripakkene, en fremme og en bak, er væskekjølte og består av totalt 2304 enkeltceller. Batteripakkene er selvstendige enheter, som overvåkes og styres av sitt eget Battery Management System (BMS).
Det som tar litt tid å venne seg til med batteri kontra drivstoff, er at kapasiteten på “tanken” ikke er konstant. Batteripakkene er på 11kWh per pakke, altså 22kWh totalt. Det tallet stemmer dersom temperaturen er 23°C, du har forbruk på 20A, og State of Health (SOH) er 100%. Avhengig av mange faktorer kan den faktiske kapasiteten være både høyere og lavere.
Derfor er både State of Charge (SOC) og State of Health (SOH) to meget viktige tall når man fly elfly. State of Charge sier noe om hvor mye batteriene er oppladet, det kan sammenlignes med fuelmåleren vi er vant til når vi har vanlig drivstoff. State of Health forteller om tilstanden på batteripakka, sammenlignet med idelle forhold.
Nok teknisk, hvordan er det i lufta?
Modellserien Velis Electro er bygget på er lette nok til at de i flere modeller går som sportsfly. Det betyr at dette er det minste flyet jeg noen sinne har fløyet.
Første turen endte med en ganske landing igjen, ettersom vi ikke hadde noe indikasjon på airspeed. Tur nummer to derimot ble riktig så fin!
Flyet er kanskje lite, men det klatrer veldig fint allikevel. Blir litt mer påvirket av vær og vind enn jeg er vant til, men ikke mer enn at det gikk helt strålende allikevel. Det man merker best her er hvor stille det er. Spesielt på bakken - motoren stopper helt når throttle settes til idle (idle er i praksis power zero).
Slik Pipistrel selv beskriver det så flyr man det som et jetfly, uten å behøve å bry seg om sideror - så lenge man flyr i hastigheter over 85 knop. Siden jeg har hatt litt vel mange timer i motorseilflyet i det siste, brukte jeg derfor alt for mye sideror.
Utsikten er upåklagelig
Det ser kanskje ut som et trangt fly, men Pipistrelen er akkurat som en TARDIS - den er “bigger on the inside”. Og utsikten har man ikke lov til å klage på! Takket være dørene, som i praksis bare er noen store vinduer, ser man veldig godt rundt seg.
Sometimes a jet, sometimes a glider
Det helelektriske flyet har manuelle flaps, eller flaperons som det heter når det er kombinert flaps og ailerons. Det betyr at hele flaten beveger seg, noe som gjør at flyet brått går fra å oppføre seg som en jet, til å oppføre seg som et seilfly. Plutselig må flyet flys akkurat som et seilfly, med meget store siderorinput. Det glir også (nesten) som et seilfly, uten at det er noe luftbrems tilgjengelig. God planlegging og en stabil approach er derfor meget viktig. Glidetallet er 15:1, om du lurte.
Men jeg kom meg ned, som du kan se i videoen i toppen. Og etter landing, var det tid for lading.
Akkurat som du har full kontroll over batteri og motor i lufta, har du full kontroll over ladeprosessen.
En spennende fremtid
Det er mye motstand mot elfly, og mange som aldri vil sette seg i et slikt. Akkurat som det var mange som ikke hadde noe tro på de første bensinflyene. Jeg tror vi på vårt nivå, luftsport og flying for gøy, er helt avhengig av at denne utviklingen fortsetter. Prisene på flybensin er allerede ekstreme, og det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i det.
Når vi får fly med litt lengre rekkevidde, kan plutselig nesten hele opplæringsløpet til PPL gjennomføres elektrisk - det er delvis mulig allerede med Velis Electro. Det vil bidra til å redusere kostnadene, og dermed potensielt øke rekrutteringen.
Og kanskje viktigst av alt, det reduserer påvirkningen på både miljø og naboer. Mindre støy og forurensning gir mindre klager, og en større sansynlighet for at vi kan fortsette å fly i lang tid fremover. Jeg vet ikke med deg, men jeg har ikke lyst til å slutte å fly de neste ti årene…
Så jeg heier på elfly, og syns det er dritkult å ha fått prøve dette! Og så er det ekstra gøy at nettopp Karmøy (selv om jeg måtte til Sola for å prøve selv) ble destinasjonen når LN-ELB var ute på sin aller første langtur! Tusen takk til NLF som tok flyet på turné!
Bildegalleri
