Etter å ha hatt elflyet på Karmøy ei lita uke, var det i dag tid for å ta min aller første elektriske navigasjonstur. Jeg begynner å få en del timer i flyet nå, men jeg har alltid fløyet A til A. Det vil si jeg har tatt av og landet på samme flyplass. I dag var det noe helt annet som stod på planen, når jeg skulle fly fra Karmøy til Sørstokken.

Etter Åpen Hangar på Sola, og før Stord Airshow, fikk jeg ha elflyet på Karmøy en liten uke. Værmeldingen så ganske begredelig ut på forhånd, men det ble heldigvis finere enn meldt - og jeg fikk lagt til 10 nye elflytimer i loggboka.

Midtveis i Sola Airshow sin Åpen hangar, etter lørdagens show var avsluttet, var det et lite værvindu som måtte utnyttes. Og da ble det elektrisk flyging med medlemmer i Sola Flyklubb. Søndagen ble såpass fuktig at det ikke var mulig å få til noe elektrisk flyging.

We have a very late summer vacation this year, and this year we went on a road trip to the Netherlands. While here, I figured it would be fun to get in the air if I could. When I realized that we would be staying right next to one of the World’s few electric aviation schools, I just had to make this happen!

Det er selvfølgelig en del personer som er negative til elektriske fly, enten det er (mangel på) rekkevidde, innbilt brannfare, eller noe annet. Og de passer på å si det høyt hver gang anledningen byr seg. Jeg begynner å få litt erfaring med Norges Luftsportforbund sitt elektriske fly nå, en Pipistrel Virus SW 128 - eller Velis Electro som den blir markedsført som. Det er fortsatt det eneste sertifiserte elektriske motorflyet.

Jeg startet årets sommerturné med elflyet på Karmøy, og etter et par dager på Sola overtok neste instruktør. Nå er jeg tilbake for å avslutte turneen, denne gang på Geiteryggen.

Etter noen dager på Karmøy, og et par dager på Sola Airshow, var det nå tid for del to av sommerturneen med LN-ELB - Sola Flyklubb. Værmeldingen var ikke akkurat oppløftende, men mellom bygene var det flyvær.

Så var det tid for årets første elflyturné. Ikke bare fikk jeg æren av å starte turneen, jeg fikk også lov til å ta flyet med hjem til Karmøy. Det vil si, jeg satt på når flyet ble fraktet over fjellet - for selv om jeg har sertifikat til å fly flyet, har jeg ikke sertifikat til å kjøre hengeren vi frakter det på.

Når det ble klart at LN-ELB skulle ut på en liten høstturné, var jeg ikke sen med å melde meg frivillig. Jeg tok like godt begge de to første stoppene. Og etter noen dager på Bømoen, var det nå Valdres Flyklubb og Leirin som stod for tur.

Når det ble klart at LN-ELB skulle ut på en liten høstturné, med start på Bømoen i forbindelse med World Cup i fallskjermhopp, var jeg ikke sen med å melde meg frivillig. Det var jo ikke lange kjøreturen dit. Når jeg fikk høre neste stopp, Fagernes, måtte jeg jo bare melde meg frivillig til den også. Og slik endte jeg opp med å få starte den flygende delen av årets høstturné.

I år deltok jeg på Luftsportsuka for første gang. Det ble en meget innholdsrik langhelg på Starmoen, hvor jeg fikk fullført utsjekk på LN-ELB, blitt med på min første akrotur, puttet to nye fly i loggboka, og fløyet en haug med introturer på LN-ELB som instruktør. Været var helt fantastisk hele helga, og jeg storkoste meg i høyresetet!

LN-ELB begynner å bli godt kjent her i landet nå, og endelig var det min tur til å få prøve en tur! Faktisk ble det to turer i dag, en før og en etter Flydagen Sola 2023. Den første gikk ikke helt slik vi planla den…