Fri som fuglen
| 3 minutes read, 457 wordsNår jeg nærmet meg ferdig med grunnopplæringen til PPL(A) bestemte jeg meg for at jeg ikke ville ha noe “lokalsertifikat”, altså et sertifikat som kun funker lokalt. Og første året som pilot kan jeg trygt si at jeg gjorde det jeg kunne for å oppfylle det ønsket. Med både tur til Fagernes, Florø, Notodden, og en to uker lang tur til Nordkapp. I år derimot har jeg ikke vært lenger enn Sola, Sørstokken, Lysefjorden og Folgefonna.
Målet mitt om en tur til utlandet har jeg heller ikke klart å få til ennå. Men det er helt greit. For selv om det for det meste har blitt landingsrunder og lokalturer i år, har jeg fortsatt fått mange timer i lufta! Og jeg har fortsatt langt flere flytimer i 2022 enn jeg kunne våge å drømme om når jeg startet på opplæringen i 2020!
Noen ganger er det rett og slett godt nok å bare suse rundt frem og tilbake i treningsområdet, som var akkurat det jeg gjorde i dag.
2021 bød på mange flyplasser og flere fly, kanskje det kan bli slik i 2023 også. Hvis ikke, så kommer både 2024 og 2025 etter det igjen.
Snart klar for start, legg merke til den stappfulle parkeringa til høyre i bildet
Opp i lufta
Dagens tur ble som mange ganger før i år, en tur til Skjold training area. Der var planen å bare sveve rundt, bare fordi jeg kan.
For det er jo tross alt ikke mange som kan gjør det her.
Det har blitt mange turer i LN-GJP i år, og mer blir det nok. I alle fall så lenge det blir mest lokalturer. Med priser ned mot en tredjedel, og kanskje så lavt som en fjerdedel med varslet prisøkning på motorfly, er valget enkelt. Det er et fullt sertifisert fly dette også!
Motoren av
Som motorflyger burde det vært rart å aktivt skru av motoren i lufta, men her sitter jeg og gjør det helt av egen fri vilje. Og stillheten det gir er en helt annen opplevelse. Ingen vibrasjoner. Ingen bråk. Bare luft, flyet, og deg.
Det eneste problemet er at det også blir slutt på varmen når motoren skrus av, som jeg fikk lære på det brutale viset på denne turen…
Høsten har sine øyeblikk også
Det er mye dårlig vær på Vestlandet om høsten, og mange dager det ikke akkurat er noe særlig å fly. Dagene er også mye kortere.
Men så har du dager som dette. Fint vær, rolig eller ingen vind, og en eviglang solnedgang.
Dette er rett og slett magisk. Og det er ingen tvil, selv bare å gli rundt i treningsområdet kan være mer enn godt nok.
Her er man fri som fuglen.
En liten film fra turen
Bildegalleri
