Første fjelltur som fartøysjef

Værmeldinga denne helgen har nesten vært litt vanskelig å tro, strålende sol over stort sett hele landet! “Severe CAVOK” som enkelte vil kalle det.

Når flyet ikke var booket et minutt en gang, og flyplassen åpen for en gangs skyld, ble fristelsen alt for stor.

La oss dra på tur

Så i dag morges ble det booking av både fly, luftrom og flyplass, og vi lagde oss en plan over fjellet til Fagernes Lufthavn.

En skulle kanskje tro at man har prøvd alt i flyopplæringen, men det har man ikke. Så denne turen bød på en mengde nye ting for min del. Første langtur over fjellterreng som fartøysjef, første langtur i ukontrollert luftrom (har blitt godt kjent med kontrollerte luftrom her, men ikke så mye ukontrollert), første landing som fartøysjef på en helt fremmed flyplass, første landing på en ukontrollert flyplass, første gang jeg måtte huske å be om å lukke flightplan selv, og første gang så langt avgårde med så fint vær!

Heldigvis var det plass til oss i Skedda (ENZV PPR) både ut og hjem, og landing på Fagernes ble godkjent med en gang.

Gjorde som vi pleier gode forberedelser, og det gjorde susen, for det her gikk langt enklere enn fryktet!

Smooth flying

Flightplannen på turen var uhyre ukomplisert, punktene var noe så enkelt som ODDA GEILO. Vi kom oss avgårde noe seinere enn planlagt, siden vi måtte kjøre til bensinstasjonen for å hente mer fuel. Men et kvarter forsinkelse er ingenting når vi hadde en såpass fin tur i vente!

Vi spurte pent om å få klatre litt når vi snakket med Sola Approach, og fikk lov til å stige til 7000 fot. Før vi kom så langt ble vi sendt videre til Flesland, som raskt fortalte oss at vi bare kunne fortsette å klatre til 7000 fot. Og der holdt vi oss faktisk til vi kom frem.

Silkemyk luft tilnærmet hele veien over, strålende sol, og bokstavelig talt ingen trafikk i nærheten av oss. Evy Ann sovnet like så godt flere ganger på turen over.

Like etter vi passerte Odda ble landskapet brått litt annerledes. Den ene snøhaugen var veldig lik den andre, så her var det bare å sikte fint og holde stødig kurs over til andre siden. Skal ikke nekte for at SkyDemon var god å ha her.

Det var noe nervepirrende å sitte der og vite at det var en time igjen til andre siden, og jeg var eneste ombord som kunne få oss dit. Nå var det opp til meg, og bare meg. Med litt hjelp fra Polaris i form av trafikkinformasjon. Nå var det absolutt ingen trafikk i nærheten av oss, så det var ikke så mye informasjon å få. Men på et vis var det litt kjekt å høre andre stemmer på radioen i det minste.

Når vi ble sendt over til neste Polarissektor, og jeg fikk beskjeden “Gardermoen QNH”, da følte jeg meg virkelig langt hjemmefra.

Tilbake i sivilisasjonen

Etterhvert nådde vi sivilisasjonen igjen, og Geilo åpenbarte seg på andre siden av det hvitkledde fjellet. Her var det faktisk litt urolig luft i et par mil, men så ble det helt rolig igjen.

Jeg hadde egentlig forventet å måtte innom dagens tredje Polaris-sektor, men når vi nærmet oss Tisleifjorden (som er et av Fagernes sine rapporteringspunkter) spurte jeg heller om å få lukke flightplan og skifte til lokal frekvens. En av de små detaljene jeg har lært, som jeg virkelig setter pris på nå, er å ha kontroll på frekvensene, og stille inn neste så fort jeg har tid til det. Det gjør det faktiske skiftet så mye enklere!

Fagernes traffic

Jeg meldte blindt så godt jeg kunne, og følte meg ganske raskt litt ensom på frekvensen. Prøvde å spørre etter annen trafikk, men ingen respons. Så jeg fortsatte bare å kringkaste min egen posisjon og intensjon.

Etter en rask tur over sentrum, med strak kurs mot flyplassen, var vi plutselig fremme. Det ble en tur over flyplassen for å sjekke banen, før vi gjorde oss klare til å lande på bane 15.

For meg var det her en ganske stor milepæl. For første gang har jeg helt alene planlagt en langtur, over fjellet, til en fremmed flyplass, i ukontrollert luftrom. Landingen gikk strålende, om jeg får si det selv, og jeg fortsatte å kringkaste posisjon og intensjon frem til jeg var parkert.

Det her var utvilsomt sykt god øving for meg!

Takket være Valdres Flyklubb kom vi oss også ut porten, og rakk tidenes korteste kaffebesøk. Så sånn sett ble dette også første flytur hvor vi hadde et annet mål enn å bare fly!

Det var like langt tilbake

Vi slapp heldigvis inn igjen porten også, og plutselig var vi i lufta igjen. Fortsatt severe CAVOK, så det her så ut til å bli en like fin tur!

Meldte blindt til en like stille forsamling nok en gang. Og dette var første gang jeg tok av fra en ukontrollert flyplass, med en flightplan. Har faktisk aldri fløyet med 7000 som transponderkode før heller!

Ruta tilbake var identisk med ruta bort, bare omvendt. Så vi siktet mot Geilo og fortsatte å melde blindt til vi var forbi Tisleifjorden igjen. Der var det tilbake til Polaris, hvor jeg fikk åpnet flightplan og vi fikk høre litt prat på radioen igjen.

Over fjellet igjen

Det var like fint og rolig denne veien, men nå hadde vi sola litt mer midt i fleisen. Utsikten var upåklagelig!

Etterhvert kom vi til skyen vi hadde sett en stund, og det var ikke store greiene. Plutselig var vi forbi.

Rett forbi Folgefonna

Ruta tok oss rett forbi Folgefonna, som var en fin bonus på en allerede fantastisk tur.

Ikke så alt for lenge etter forlot vi Polaris og spurte Flesland Approach pent om vi kunne få fly gjennom deres luftrom. Det fikk vi heldigvis lov til.

Vi ble ikke værende så lenge på den frekvensen, før vi skiftet til Sola Approach, og stilte de samme spørsmål. Der fikk vi også lov til å slippe inn, så da kunne vi sikte mot en rolig nedstigning mot Karmøy.

Men så skulle Norwegian ut på tur, så da fikk vi pent beskjed om å komme oss ned litt raskere, og holde oss under kontrollert luftrom. Nå var vi jo praktisk talt hjemme, så null problem! Det ble en liten omvei i Skjold, for å unngå å havne inn i kontrollert luftrom igjen, før vi satt kursen rett mot Karmøy igjen.

Tilbake på kjent grunn

Så var vi tilbake til en kjent stemme på en kjent frekvens, og rakk inn rett før SAS - ganske godt timet syns jeg (selv om det var ren flaks).

Det her har utvilsomt vært en dag full av nye opplevelser, og en enorm mestringsfølelse! Nervepirrende til tider, men fy så godt det er å komme seg godt utenfor landingsrunden også!

Takk for at du er med på galskapen, Evy Ann! Vi hadde angret om vi ikke hoppet i det (okay, jeg hadde angret om vi ikke hoppet i det)!

Bildegalleri

Flightbook log(s):

• ENHD-ENFG
• ENFG-ENHD

• PPL
• Langtur