Fjerde nattleksjon - skolesjekk og solo
| 6 minutes read, 1145 wordsNår jeg gjennomførte PPL-opplæringen var åpningstidene og dagslyset en veldig begrensende faktor, men så ble heldigvis åpningstidene en del bedre. Nå som jeg plutselig er avhengig av mørket i stedet for dagslyset er åpningstidene nok en gang en utfordring. Og som om ikke det var nok, skal LN-HOG på nytt verkstedbesøk, og er ikke tilbake før etter det er blitt for korte kvelder. Og så må det selvfølgelig også passe for instruktør.
Vi fant etter hvert ut at det ville bli umulig å fly ned til Sola (hvor sjekken skal gjennomføres), fullføre, og fly opp igjen før flyplassen stenger. Så eneste alternativ så lenge jeg skal fly med LN-HOG blir overnatting på Sola. Etter en stund kom vi heldigvis på at jeg jo faktisk har lov til å fly om dagen, så turen ned klarer jeg uten instruktør (var vel kanskje et lite facepalm-øyeblikk det der).
Det blir bare lysere og lysere ute, og blir jeg ikke ferdig med opplæringen nå, rekker jeg ikke bli ferdig innen de 6 månedene jeg har på å fullføre (krav for nattutsjekk). Det blir rett og slett for lyst de neste månedene. Og blir jeg ikke ferdig, må alt gjennomføres på nytt.
Været har ikke vært det beste de siste ukene heller, så etter det som må ha vært over 10 kanselleringer ble det lagt to planer for å få gjennomført - en tur ned til Sola i LN-HOG rett før verkstedtur, og en backupplan med LN-MTX et par dager senere. Det var litt uklart om instruktøren kunne, derfor måtte jeg bare planlegge som om det skulle bli, og forberede meg så godt jeg kunne.
Det ble tilbake til papiret for nok en planlegging på “gamlemåten”, og akkurat som før jeg skulle ha skill testen kjente jeg nervøsiteten komme. Det sammen med alle kanselleringene og tidspresset med dagslyset som kom, og fristen på 6 måneder, ble nesten for mye. Det var like før jeg bare ga opp. Selv jeg, som kan være over snittet gira til tider, blir overveldet av mengden til tider.
Men jeg har en tålmodig og støttende instruktør, og jeg innså til slutt hvor teit det er å gi opp på målstreken!
Jeg kan jo faktisk dette, så forstår ikke helt hvorfor jeg skulle være så nervøs… I dette tilfellet var jeg utvilsomt min egen verste fiende.
Kanskje jeg må lese mine egne blogginnlegg?
Til Sola før solnedgang
Heldigvis var alle planetene på linje i dag, og jeg fikk til slutt beskjed om å bare gjøre meg klar og fly ned til Sola som planlagt. Og etter hvert tikket det også inn mail om at LN-MTX var satt på bakken, så det var flaks jeg slapp å bruke backup-planen!
Jeg var smart nok til å hente bensinkanner kvelden i forveien, så jeg kunne svinge innom og fylle opp et par hundre liter på vei til flyplassen. Og med fulle tanker var det bare å komme meg opp i lufta, og peke nesa sørover.
Jeg fikk en kjempefin tur over fjorden, og så var det bare å legge seg i holding over Flatholmen. Her var det mange som skulle ned før meg, så fem runder ble det i kveld. Får se positivt på det, fikk øve litt mer på holding, og dette ble vel kanskje de fineste sirklene jeg har hatt over Flatholmen.
Endelig klar
Jeg var fremme i god tid før solnedgang, og instruktøren (samme kontrollant som jeg hadde skill test med) møtte meg ved flyet. Vi ble sittende å prate litt, mens vi ventet på at sola skulle gå ned. Akkurat som sist jeg var i denne settingen roet nervene seg veldig nå, og de forsvant helt når jeg fikk beskjed om at jeg kunne bruke det utstyret jeg pleier å bruke til navigering. For navigering kan jeg nå!
Det ble til slutt mørkt, i alle fall mørkt nok til at vi kunne begynne å gjøre oss klare. Lys ble testet, flyet sjekket, og så satt vi plutselig der - klare til å kalle opp tårnet.
Ikke alt for lenge etterpå var vi i lufta, på vei mot Orre Training Area.
Måneskinnstur
Værmeldingen for dagen var veldig bra i lang tid, så ble den plutselig dårligere, men så ble heldigvis været slik de hadde meldt tidlig i uka - skyfritt og klart. Og med fullmånen ble det rett og slett vakkert i treningsområdet. Månen over oss, og tettsteder og byer som lyste opp under oss.
Jeg hadde et par øvelser jeg ikke hadde fått gjort ennå, så da fikk vi de unnagjort etter vi kom oss litt høyere enn de 1000 fot vi ble klarert til på vei ut. Vi fikk lov til å bevege oss litt høyere når vi kom ut av kontrollsonen, og da var vi høyt nok til at vi fikk gjort steilinger og steep turns, som var det jeg hadde igjen.
Faktisk ble det noen av mine beste steep turns noen sinne. Jeg har selvfølgelig mer erfaring nå, men jeg er ikke i tvil om at TMG-utsjekken min har gjort meg til en bedre pilot.
Når øvelsene var gjennomført, og instruktøren var fornøyd, satt vi nesa tilbake mot flyplassen for et par landingsrunder. Etter et par runder med et par cut, landet vi, og instruktøren hoppet ut…
Ut igjen alene
…Nå var det tid for mine obligatoriske “5 full-stopp sololandinger”. Første (og eneste) solo natt er ikke like spesielt som første solo, men spesielt var det allikevel!
Det er noe med hele settingen, jeg sitter der som elev igjen, uten instruktør ved siden av meg. Jeg har bare mange flere timer bak meg, og er litt stødigere på radioen.
Helt alene i landingsrunden
I motsetning til når jeg fløy ned hit før solnedgang, var jeg nå helt alene. Det var bare meg og tårnet på radioen, ellers var det tyst. Det tok av et par fly før meg, og kom et helikopter inn, men så ble det stille. Ingen holding, og ingen støy. Så dette var virkelig en solo-flight!
Siden kravet er fem full-stop måtte det bli stop and go, som jeg ikke har gjort stort av. Uvant å stoppe midt på rullebanen, og så ta av igjen.
Stillheten ga meg mange muligheter til å innse hvor sykt kult det her faktisk er - her flyr jeg, helt alene, i mørket. De fleste andre sitter nok foran TV-en i stua, eller andre langt kjedeligere ting. Nå var det verdt strevet, verdt alle kanselleringer, og verdt en tur til Sola alene en fredagskveld.
Så var det gjort
Fem landinger senere var det gjort. Litt papirarbeid, et par signaturer, og så gikk turen til fots under veien til hotellet rett på motsatt side av flyklubben.
Fornøyd pilot som nettopp har fullført opplæringen til nattutsjekken
Nå har jeg oppfylt alle krav, og fullført opplæringen. Nå gjenstår det bare 2-3 måneder venting på nytt sertifikat - og så kan jeg fly om natten også!
Bildegalleri
