Tredje nattleksjon
| 3 minutes read, 484 wordsPlutselig var det tid for tredje leksjon, som etter litt omrokkeringer i rekkefølgen ble en navigasjonstur.
Værmeldingen for kvelden så egentlig litt usikker ut når jeg dro ut på flyplassen tidlig på dagen, men jeg gjorde klar navigasjonsplanen allikevel, tilfelle den bedret seg. Og godt var det, for ikke bare bedret den seg, det ble skyfritt og stjerneklart!
Planen måtte gjøres på papir, og navigasjonsplanen min var alt jeg fikk lov til å bruke, pluss instrumentene i flyet da selvfølgelig. Ingen GPS, og ingen SkyDemon.
Helt mørkt
Innen vi fikk fylt opp tanken og gjort oss klare var sola for lengst under horisonten, og det var rett og slett mørkt ute.
Mistet omtrent alle visuelle referanser så fort vi forlot bakken, så å holde senterlinja var enklere sagt enn gjort. Noe som også er ganske tydelig på sporloggen…
Klarværet gjorde at vi fikk litt hjelp av månen, så lenge vi ikke hadde den i ryggen. Og det var nettopp det vi hadde på turens første leg. Og når første del gikk vekk fra sivilisasjonen og innover mot fjellene, kan man trygt si at det ble mørkt.
Tilbake på papir
Papirkart, operativ flygeplan, kompass, og VOR (de såkalte Very Old Radios) var alt jeg fikk bruke i kveld. Og DME, som jeg hadde vært lur nok til å notere noen relevante avstander for på kartet. Første punktet mitt, Nedstrand, fant jeg kun takket være beregnet kompasskurs og DME-avstanden.
Resten av ruta gikk mot punkter som var litt lettere å se visuelt, men også her fikk jeg god hjelp av det jeg hadde planlagt på forhånd.
God planlegging er nøkkelen altså.
Det ble for tett
Planen var en rask tur innom Sola for en touch and go, og etter et par runder i holding over Forus så det ut som det skulle gå helt fint. Vi ble klarert leg for leg i landingsrunden, og var til slutt på short final og klarert for touch and go.
Men så ble sidemannen brått ivrigere og ivrigere, når Wizzair ble “større og større” i bakvinduet. Til slutt kom de så tett at vi fikk beskjed om at det ble for tett, og at vi bare måtte gå rundt og komme oss vekk så fort som mulig.
Kjent rute hjem igjen
Vi sa oss fornøyd med det, og fortsatte videre på planen - som var retur direkte til Karmøy. Det ble akkurat samme rute som på første leksjonen, en rute jeg har fløyet mange ganger før. Så her var det hverken behov for kart eller GPS.
Karmøy i sikte
Jeg har fløyet så mye med SkyDemon nå at jeg faktisk var litt nervøs for denne turen. Første gang på lenge med papirkart igjen, og i mørket på toppen av det. Men det viste seg at jeg kan navigere uten GPS fortsatt. Kanskje det faktisk er noe jeg skal gjøre en gang innimellom, bare for å ikke glemme det bort.
Bildegalleri
