Min første seilflytur

Overskriften her ser kanskje noe snodig ut, spesielt med tanke på at det begynner å bli noen flytimer siden jeg fullførte konvertering til SPL. Seilflysertifikatet, altså.

Men selv om jeg har seilflysertifikat, har jeg aldri fløyet noe annet seilfly enn LN-GJP - som er en TMG (Touring Motor Glider). Et “vanlig” seilfly, av typen som slepes opp, har jeg aldri prøvd før. Før i dag.

Denne uka har jeg tilbrakt på jobb på Starmoen, for å bidra med profilering av Sailplane Grand Prix. Det i seg selv var en fantastisk opplevelse, og jeg har lært masse om både seilfly og seilflykonkurranser. Blant annet har jeg lært at man før slike konkurranser sender opp en sniffer, for å sniffe på lufta og se om det er nok termikk til å starte konkurransen.

Og det var nettopp en slik sniffetur som i dag ble til min første leksjon i flyslep - seilfly som blir dratt opp av et slepefly. Jeg ble advart i går, så har hatt noen timer til å grue meg på. Og det ble ikke noe bedre når den ene etter den andre kommenterte at vi måtte huske å ta med spypose…

Dagens fly, LN-GAO, så trangt ut. Og på toppen av det måtte jeg kle meg opp med en fallskjerm - for andre gang i mitt liv. Forhåpentligvis skulle den bli med ned igjen uåpnet, akkurat slik den gjorde sist. Heldigvis var dette seilflyet en aldri så liten TARDIS, og den var større på innsiden og egentlig overraskende behagelig å sitte i.

Så var jeg elev igjen

Jeg ble parkert oppi flyet, og så ble det bokstavelig talt pushback av bakkemannskapet. For bakkemannskap må man ha når man flyr seilfly. Det er på mange måter en lagidrett. Det var noe smått fascinerende ved å sitte der på rullebanen, nesten nede på asfalten. Stillheten merker man godt her, i alle fall før slepeflyet kommer.

Slepeflyet kom, og så var det min tur til å styre flyet. Det vil si følge slepeflyet sin krenging. Nevnte jeg at jeg har seilflysertifikat? Det var noe vanskelig å tro i dag, der jeg vinglet frem og tilbake bak slepeflyet som en sylfersk elev med 0.0 flytimer. Jeg gjorde nok samtlige nybegynnerfeil, flere ganger. Følge krengingen skulle jeg, i stedet jaget jeg mot senter. Det er rart hvordan all fornuft bare forsvant, og jeg fløy som om jeg aldri hadde vært i et fly før.

En klok instruktør sa en gang til meg at man bruker opp 40-60% av hjernekapasiteten på det som er nytt og ukjent når man flyr noe nytt for første gang. Dette slepet var helt klart et bevis på at det er riktig.

Rundt og rundt

Men vi kom oss opp, og instruktøren tok over for å utføre sniffingen. Det betyr at da lette vi etter termikk, som kunne gi oss løft. Når løftet var lokalisert, og variometeret (som indikerer stig/synk) peip mer og mer (det piper med en positiv tone når det er stig, og en lav trist tone når det er synk), var det bare å sirkle der til vi kom oss så høyt vi klarte. Rett og slett skru oss opp.

Når jeg hadde mine første flytimer var jeg relativt engstelig for å bli flysyk, så jeg var selvfølgelig spent på hvordan denne turen skulle gå. Men det gikk overraskende bra egentlig, mye takket være friskluft i fleisen. Friskluften gjorde selvfølgelig også at det støyet litt der oppe, men heller det enn å bli flysyk…

Hadde det bare fortsatt slik

Men så slo det meg, først litt snikende, og så som et slag i magen. Der kom kvalmen. Og de resterende 40% av kapasiteten min var nå redusert til 10-20%. På en måte fascinerende å kjenne på hva det gjorde med meg. Og egentlig nyttig å ha kjent på nå som jeg flyr med elever selv.

Det var derimot ikke så godt å kjenne på det som kom etterpå.

Vi hadde fått sniffet nok, og jeg var såpass ubrukelig nå at vi var på vei for å lande. Vi måtte bare kvitte oss med litt høyde først. Jeg fløy, og så måtte jeg rett og slett bare be instruktøren ta over. Frem med spyposen, og så fikk jeg teste den - for aller første gang i min flykarriere.

Fit for landing

Det positive var at det hjalp. Jeg følte meg umiddelbart mye bedre, og klar til å fly igjen. Jeg overtok kontrollen igjen, og fikk oss med litt instruksjon fra baksetet ned mot flyplassen. Nå var det brått mye termikk, så vi måtte ha litt luftbrems for å komme oss ned.

Min første seilflylanding gikk betraktelig bedre enn slepet, og jeg husket til og med landingssjekklisten vi bruker! Den bruker jeg også hver gang jeg flyr LN-GJP, så den satt. Det var mildt sagt noe annet å lande dette flyet enn det jeg er vant til, og det var langt mer behagelig enn jeg så for meg det ville være når man sitter så lavt over bakken.

En ting er i alle fall sikkert, det står respekt av prestasjonene til utøverne i konkurransen her!

På bakken var det egentlig ikke noe annet enn støttende personer å finne. Det kom flere historier, og jeg er langt fra den første som har måttet teste posen på seilflytur. Løsningen var alle enige om - bare å komme seg opp igjen!

Og akkurat det har jeg planer om. For jeg har lyst til å klare det her uten å se ut som en elev der jeg henger bak slepeflyet, og uten å behøve spyposen…

Bildegalleri

Flightbook log(s):

• ENSM-ENSM

• SPL
• Flight training