En fantastisk start på det nye året
| 4 minutes read, 773 wordsÅret startet med strålende vær, så da var det bare å komme seg ut på flytur! På årets føste dag gikk turen først til Stord, Sørstokken og tilbake i LN-HOG. Før jeg hoppet over i LN-GJP for dagens tredje tur. Hvorfor ikke gjøre det skikkelig når været er såpass bra!
Snøen som kom før jul forsvant igjen før jul, men det kom et lite lag som dekket hele Haugalandet midtveis ut i årets siste dag. Og etter en varm kveld, men kald natt, kan du trygt si at det var blitt glatt stort sett overalt.
Heldigvis for meg var jeg ikke første som skulle fly i dag, så begge flyene var varmet opp for meg. På Sørstokken var rullebanen det glatteste jeg har opplevd hittil, så det var kjempegod trening! På Karmøy var det for det meste bare apron og taksebaner som var islagt, med enkelte partier helt ekstremt glatte. Hjelper ikke stort at du får høre “Aprons and taxi ways sanded” på ATIS, når all sanda ligger på feil side av isen - undersiden…
Caution, slippery
Vi fikk flere advarsler om hvor glatt det var, først på apron, og så på nytt når vi ba om å få taxe til alpha for run-up. Men jeg hadde nettopp vært ute, så jeg visste både hvor glatt det var - og at det var en liten bar flekk på høyre side av alpha hvor det var mulig å gjøre run-up uten å skli. Den flekken gjorde susen nå også!
På rullebanen var det nesten sommerføre, og i lufta var det så mykt som det bare kan være på en fin vinterdag. Det var lite trafikk, så vi fikk fortsette opp til 6000 fot inn mot Skjold. Fremme der oppe var det av med motoren, og så kjenne på stillheten.
Stillheten varte ikke så lenge, før vi måtte holde oss over 4000 fot på grunn av SAR Queen som skulle krysse rett under oss. Siden vi kun hadde trafikk under oss, fant vi ut at vi like gjerne kunne prøve å spørre om å få bevege oss opp til 8000 fot - og det var ingen problem. Perfekt!
Opp og ned i Skjold
Rolige vinterdager på Vestlandet er ikke akkurat optimalt for seilfly, men vi har motor - så det er ingen hinder! Vi kan bare klatre opp til i dette tilfellet 8000 fot, slå av, og seile ned til vi blir kalde nok til at vi trenger litt motor igjen. For motoren av = varmen av.
Jeg bruker disse turene både som en billig måte å komme meg i lufta på, for å ha det kjekt med andre i klubben, for å bygge timer til FI(S)S og for å bli en bedre pilot.
Og så er det nærmest terapi å gli rundt i helt rolig vinterluft.
Returning as glider
Når vi satt der, høyt oppe i Skjold, begynte vi å diskutere litt hvor langt det var tilbake og om vi kunne gli helt hjem. Joda, det skulle gå helt fint det. Men jeg er kanskje ikke helt komfortabel med det ennå, tross alt aldri gjort det før uten instruktør, så kanskje ikke i dag?
Ikke veldig lenge etter, jo, jeg er komfortabel med det i dag!
Så da gjorde vi det.
Vi jukset litt, og ga oss en sikkerhetsmargin på noen tusen fot før vi startet på returen. Vi ba om å få returnere “as glider”, med en slow descent. Det fikk vi lov til, så da var det bare å peke nesa i retning Karmøy.
Og da fikk vi fort erfare at den marginen vi hadde gitt oss, den måtte vi jo kvitte oss med. Skal tross alt helt ned på bakken for å lande.
Vi fikk oss en ganske fin tur tilbake på tampen av solnedgangen, og alle gatelysene lyste fint opp i det snødekkede landskapet.
Det ble en noe raskere descent enn det jeg vil kalle “slow”, men innen vi kom oss til flyplassen var vi i perfekt høyde - akkurat der jeg ville være.
Landingen var nesten like perfekt, om jeg får si det selv (ser ut som jeg nettopp gjorde det), men det tok noen sekund før jeg kom på at motoren jo faktisk måtte startes igjen. Tok noen forsøk før den ville starte også, god og kald etter turen ned fra Skjold.
Så var det bare å skli seg tilbake til hangaren, og rydde alt på plass etter en helt fantastisk start på flyåret 2023 - måtte det bli mange slike turer!
Om noen faktisk leser dette, godt nyttår - og takk for at du følger bloggen!