Seks år senere

For seks år siden i dag, prøvde jeg noe jeg hadde drømt om i lang tid – da hadde jeg introtur i småfly. Første gang i Haugaland Flyklubb og LN-HOG.

Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier drømt om at jeg i dag, seks år selv skulle fly en tilsvarende introtur med en pilotspire. Fortsatt i samme flyklubb, men nå føles det som jeg har vært her langt lenger enn de seks årene.

Når jeg satt der for seks år siden, var ambisjonene såpass lave at dette var noe jeg så for meg å kunne bruke til å fly en håndfull ganger i året. Haha. Nå kan det fort bli en håndfull ganger i løpet av en dag.

Det siste året har det blitt over 200 timer i lufta, det er ganske mye mer enn jeg noen sinne hadde våget å håpe på. Frøet som ble sådd for seks år siden, førte meg også til en jobb i Norges Luftsportforbund. Å blande jobb og hobby er absolutt ikke for alle. For meg ble det slik jeg klarte å finne en miks hvor jeg får brukt veldig mye av min varierte kunnskap og bakgrunn – samtidig som jeg driver med noe jeg virkelig brenner for.

At jeg skulle bli instruktør, det ble ganske raskt et mål – det å få lov til å dele flygleden med andre, er det jeg liker aller best med dette. Å se nysgjerrigheten, nervøsiteten og sommerfuglene i magen forvandles til det ene store smilet etter det andre. Det er magisk. Nesten like magisk som flygingen i seg selv. Det er travelt.

Det er krevende. Men det er jaggu også helt fantastisk!

Så nå, seks år etter min første tur, vil jeg oppsummere noen av høydepunktene fra året som ligger bak oss.

Det har selvfølgelig blitt en haug med flymuseumer med familien de siste 12 månedene også.

Jeg har nådd flesteparten av målene jeg har satt for meg selv, med unntak av det som har med TMG og FI(S) å gjøre. Dessverre har LN-GJP vært på bakken langt lenger enn forventet nå. Men jeg har allikevel fått luftet meg i en Super Dimona igjen, når fjorårets sommerferie gikk via Valdres.

En liten tur i Finland ble det også

Som jeg pleier når vi er på ferie, klarte jeg å få til en luftetur i Finland. Men det var bare såvidt, Finland viste seg å være et land hvor det var overraskende vanskelig å få svar fra flyklubbene/flyskolene. Men de jeg fikk kontakt med, var kjempehyggelige – og de fikk meg i lufta.

Etter sommerferien, rundet jeg av elflysesongen med et lite opphold på Frya. Der fikk jeg delta på Luftsportens dag, som ble arrangert av Gudbrandsdal Flyklubb i anledning flyplassens 40-årsjubileum. Det blåste i overkant mye der oppe den helga, så det ble ikke så alt for mange turene – men det var en fin avslutning på sesongen allikevel!

Klubbtur til Bringeland

Været spolerte planene for planlagt klubbtur til Leirin, men det var jo fint på Vestlandet – så på tampen av august gikk ferden til for meg en ny flyplass, Bringeland. Med elev ved siden av meg. Tre fly i følge, og en fantastisk tur i vakkert høstvær.

Et lite rush av elever

Utover høsten kom det flere elever ganske raskt etter hverandre, og jeg fant ut at det var på tide å skrive en liten sak om radiobruk og flygeledere. Og når jeg først var i gang, delte jeg min mening om papirkart med det samme.

I november var det som vanlig tid for Aviation Safety Week og GA-konferansen, hvor jeg nok en gang deltok som ansatt i NLF. Det var mange sterke og gode foredrag i år, og uten at det var planlagt ble det en slags rød tråd gjennom alle. Trening og samarbeid på tvers. Vi må trene for å bli gode. Og vi må jobbe sammen.

Vinteren er på ingen måte lavsesong, i år heller

Elevene som kom i løpet av høsten, ga bånn gass gjennom hele vinteren. Det gjorde at de to mørkeste månedene, desember og januar, ble to av mine mest aktive. Nå har jeg virkelig nådd målet jeg satt meg for flere år siden, nå har jeg mine egne elever som jeg får lov til å forvandle fra fotgjengere til piloter. Det er utrolig gøy og givende, og rett og slett fantastisk å få være med på.

Med så flinke elever, er det ikke rart jeg er en stolt instruktør.

Det gikk såpass unna på tampen av året, at jeg slo alle mine tidligere personlige rekorder. 2025 ble rett og slett et rekordår for meg.

Så var de jaggu ferdig

Når de tre mest aktive elevene fløy så mye som de gjorde i vinter, er det ikke så rart at de også ble ferdige i vinter. Og selv om det ble lange dager, med flyging til og fra Sola flere ganger. Så er det stort for både elev og instruktør når eleven etter bestått skill test på en av landets største flyplasser, selv signerer boka og tar med seg instruktøren som passasjer hjem igjen.

Nytt kull med elever

Det ble ikke så stort opphold før det begynte å komme nye elever, og flere som har tildels mye erfaring fra hjemmesimulator. Det viser seg gang på gang at det kan være svært nyttig å trene med hjemmesimulator.

Sammenlignet med vinteren, har våren vært ganske treg. LN-BIH ble stående på bakken i flere måneder for årlig vedlikehold. Og HOG var også til vedlikehold i flere uker i samme perioden. På toppen a det, har vi hatt den dårligste sommeren værmessig på veldig lenge. Men det har nå heldigvis blitt en del timer i flyet allikevel.

Jeg reiste ned til Friedrichshafen for AERO også i år, hvor det ble enda tydeligere i år at det tilsynelatende er ganske stor stillstand i utviklingen av nullutslippsfly for vårt segment. Flere av de store produsentene som hadde prototyper på elektriske fly på plass for et par år siden, glimret med sitt fravær også i år. Det virket som det store fokuset nå var på business og jet-segmentet.

Min årlige 17. mai-tur ble for første gang siden jeg begynte å fly, ingenting av. Begge flyene var på bakken på grunn av utløpt årlig/ARC.

Tilbake i LN-ELB

Når Sola Flyklubb fikk innvilget leie av elflyet LN-ELB til å forsøke ordinær klubbdrift på elektrisk fly, fikk jeg æren og gleden av å være med på oppstarten. Det ble både TV, radio og avis på meg. Om det ble bra eller ikke aner jeg ikke, for jeg pleier ikke se/høre på meg selv etter slikt. Men opplegget på Sola ble veldig bra!

Klubben har bevist det jeg visste fra før, elektrisk fly kan helt fint brukes i flyklubber allerede nå. De fikk også mye verdifull PR for både flyklubben og flyskolen.

Takk for støtten

Det er absolutt på sin plass (i år, som tidligere år) å takke fruen for all støtten. Det har blitt mange tidlige morgener, seine kvelder, flyging til alle døgnets tider og reising i forbindelse med jobb. Jeg hadde ikke hatt sjans i det hele tatt uten skikkelig støtte hjemmefra. Så, takk! 😘

Takk også til dere som leser bloggen, og spesielt dere som forteller meg det når dere møter meg!

Å vite at noen leser det jeg skriver, og kanskje til og med har nytte av noe av det – gjør det verdt all tiden jeg bruker på dette.

Året som har gått

Jeg har vært i lufta så mye jeg har fått til, og det har blitt langt mer enn jeg hadde våget å håpe på når jeg begynte for seks år siden. Den gangen var ambisjonen min faktisk bare en håndfull timer i året.

Jeg har en tålmodig, forståelsesfull og støttende familie, som er grunnen til at jeg kan holde på med dette.

Jeg er glad i å ta bilder, og prøver også å filme litt innimellom. Så viser det seg at det kanskje ble litt oftere enn bare innimellom.

Her er en liten snutt av året som har gått (anbefales i 4k):

Det kommende året

Målet er som vanlig å fortsette å fly så mye som mulig - fortrinnsvis fortsatt med elever. Og så håper jeg å få en del (motor)seilflyturer igjen så fort flyet vårt blir operativt. Forhåpentligvis seinest en gang i vinter, og denne gangen håper jeg virkelig det stemmer.

Hvis sommeren går som planlagt, kan det være jeg har en ny rettighet i sertifikatet når høsten kommer. Planen er å ta sjøflyutsjekk i sommerferien.

I flere år på rad nå har jeg sagt at det er på tide å krysse landegrensa som fartøysjef, og det er det virkelig! Ellers håper jeg å få så mange fly og flyplasser som mulig i loggboka.

Litt statistikk

Fra og med 22. juni 2025 og til og med 21. juni 2026 har jeg fløyet totalt 204 timer (en oppgang på 93 timer og 5 minutt sammenlignet med forrige periode – nesten en dobling), nesten alle som fartøysjef. Jeg har logget 693 landinger (en oppgang på 300 sammenlignet med forrige periode).

Jeg har besøkt totalt 11 flyplasser, og fløyet 5 fly (LN-BIH, LN-ELB, LN-GFG, LN-HOG, OH-CVA) det siste året. LN-BIH står for i overkant av 57% av timene mine det siste året, som gjør det til flyet jeg har tilbrakt mest tid i denne perioden.

Detaljer og sporlogger fra flesteparten av flyturene mine ligger i Flightbook

• PPL
• SPL
• Årsoppsummering