Ikke riv infrastrukturen vår!

Jeg har skrevet om det flere ganger tidligere (Leirin, Bømoen, Kjeller og Geiteryggen), den stadig voksende listen over truede småflyplasser. Luftsport er også sport, og flyplassene er våre idrettsanlegg - dette er våre fotballbaner, for å si det på et språk som alle forstår.

I går vedtok politikerne i Lillestrøm å legge ned flyaktiviteten på Kjeller, til fordel for flere boliger. Tenk om de hadde gjort det samme med landets største fotballbane, da hadde det blitt bråk da. Dessverre er det sånn at det er veldig lett å legge ned en småflyplass, men det er tilnærmet umulig å få bygget en ny (det er kun de store flyplassene, som skal flyttes noen hundre meter, det er mulig å få penger til). Dessverre (og heldigvis) gjorde de dette mot flertallets ønsker.

Luftsport er også rekreasjon, og hvem vil ha en by hvor man bare kan bo - og ikke drive med fritidsaktiviteter og rekreasjon? Flyging gir en enorm mestringsfølelse, samtidig som det nesten er som terapi å regne. Jeg er ingen psykolog, men jeg er ganske sikker på at flyging bidrar positivt til den psykiske helsen til pilotene. Men psykisk helse er også nedprioritert her i landet, kan vi se i media.

Luftsporten er et inkluderende fellesskap, selv om vi kanskje kunne blitt enda flinkere til å inkludere de utenfor også.

Et kommunestyre som ikke evner å se mulighetene

Noe av det som overrasker meg med Kjellersaken, er hvor fokuserte de er på at de skal lage en grønn bydel. Jeg tilhører en av de som ønsker fremtidens luftfart velkommen. Men de fleste vet at for å komme noen vei med nullutslippsluftfart, må vi starte et sted. Og da må vi ha en høy rullebanetetthet, og ikke fjerne flyplasser nær der folk bor. Her er Kjeller mer eller mindre unik, en flott flyplass - som også er sentrumsnær. Det er den perfekte plassen for utvikling og testing av lav- og nullutslippsluftfart. Da snakker vi grønn bydel!

Tenk så unik Lillestrøm kan bli, med landets eldste flyplass midt i sentrum. Hvor man kan gå ombord i fremtidens fly bare noen steinkast fra sin egen stue.

Det kan virke som Lillestrøm kommune ikke en gang er klar over at det kommer turister til landet med småfly, turister som legger igjen penger i lokalmiljøet. En flyplass har så mange ringvirkninger, som man lett kan glemme å tenke på.

Kjeller er langt fra en unik situasjon

Kjeller, som er verdens fjerde eldste operative flyplass så langt jeg klarer å finne ut, Europas nest eldste og Norges eldste, er kjent for mange.

Men dessverre er Kjellersaken langt fra unik. Også Hamar er truet av ønsket om flere boliger. Ski flyplass unnslapp så vidt nedleggelse tidligere i sommer. Leirin, Bømoen, Geiteryggen, mfl. er også truet i ulik grad. Tilsvarende blir tilgangen til luftrom vanskeligere og vanskeligere. Listen over barrierer for luftsport vokser, og til slutt har vi ikke luftsport igjen i store deler av landet.

Solceller for alle penga

På Leirin planlegger nå Avinor å fylle hele flyplassen, inkludert hele rullebanen, med solcellepaneler. Og med det kaste en av landets eldste flyklubber på gata. En flyklubb med medlemmer fra hele landet.

Her er det mange som vil noe, kommunen ønsker, men mangler finansiering. Det har vært flere forslag til alternativ bruk, hvor flyklubben kan sameksistere med blant annet dronesenter, motorsportanlegg, og annet. Spør du meg, er en slik løsning midt i blinken. Flyplassen jeg fløy på i Ungarn hadde bilbane på en del av rullebanen, samtidig som vi fløy - det fungerte veldig fint.

Men det er ikke vilje for slikt. Det kan føles som om sport kun er fotball og ski her i landet. Motor- og luftsport er ikke noe man skal få drive med.

Samtidig er Leirin en potensielt viktig brikke i beredskapen, det fikk vi se når det var flom i fjor. Plassen er også hyppig brukt av flyskoler og andre besøkende til trening. Her har vi en flyplass langt fra naboer, og støy er ikke et problem.

Ha dere vekk, nå

På Bømoen har klubbene fått beskjed om å rive det de har og komme seg vekk, fallskjermklubben har blitt stevnet av grunneier. De har startet en Spleis for å dekke rettsutgiftene, som du kan finne her: Hjelp oss å kjempe for å unngå utkastelse fra Bømoen.

Bømoen og Voss er en av landets største luftsportdestinasjoner, folk kommer bokstavelig talt fra hele verden for å drive med luftsport der. Allikevel står nå alle klubbene, og dermed mesteparten av aktiviteten, nå i fare. Også her risikerer vi å ende opp med en by uten rekreasjonsmuligheter for de som driver med luftsport - og de er det mange av på Voss!

Dette går på både rekrutteringen og flysikkerheten løs

Landets største og landets tredje største flyklubb holder til på Kjeller, og de produserer et betydelig antall skoletimer i året. Men Kjeller har allerede begrensninger i bruk, og det er blant annet ikke mulig å drive landingstrening der. Det påvirker både flyskolene og hver enkelt pilot.

Alle som flyr vet at kontinuitet i flygingen og jevnlig trening er den viktigste faktoren for flysikkerheten. Piloter som flyr mye, er tryggere piloter enn piloter som flyr sjelden. Begrensninger som dette, og enda viktigere - redusert tilgang på flyplasser - går direkte utover flysikkerheten. Vi får mindre trygge piloter.

Lavere tilgang til flyplasser vil også påvirke rekrutteringen, både til sivil og militær luftfart. Det er gjerne ikke det smarteste i urolige tider som vi har nå. Nå er flyplassene i seg selv også ganske viktige i urolige tider, men det virker til å være helt glemt.

Her må større krefter inn

Rekreasjon og infrastruktur bør kanskje ikke avgjøres utelukkende lokalt, eller kommersielt. Det samme gjelder beredskapsfunksjonen disse plassene faktisk har. Mange av flyklubbene bidrar ikke bare til rekruttering, de bidrar også gjennom NLF sin Flytjeneste til ulike samfunnsoppdrag, som brannvaktflyging og bidrag i søkeoperasjoner.

Flyplasser er viktig infrastruktur, i tillegg til å være idrettsanlegg. Derfor bør tilgangen sikres gjennom politisk arbeid på statlig nivå. Det samme gjelder tilgangen til drivstoff, som har blitt mer eller mindre uholdbart i store deler av landet. Også det går utover flysikkerheten.

I andre land er flyplasser ansett som infrastruktur, og får statlig støtte deretter - støtte som samtidig stiller krav til åpningtider, tilgjengelighet, drivstoff, og annet.

Når vi ser hvor enormt mye penger staten har puttet i fotballbaner, som ikke kan sies å hverken rekruttere eller bidra til beredskapen, er det veldig rart hvor vanskelig det skal være å få opprettholdt de få flyplassene vi har.

Jeg har ikke svaret, men hvis vi ikke kjemper for flyplassene våre i dag - har vi til slutt ingen steder å bedrive aktiviteten vår i morgen. Og vi ødelegger helt for utviklingen innen nullutslippsluftfart. Det ville vært trist.

• Småflyplasser
• Kjeller
• Leirin
• Bømoen