Introtur i sjøfly
| 6 minutes read, 1195 wordsHelt siden jeg fikk prøve å styre flyet under en liten sightseeingtur med sjøfly i Alaska i 2018, har jeg hatt lyst til å fly sjøfly. Det er nok lenger siden jeg først begynte å drømme om å fly slikt, men det er veldig lett å sette den turen som en merkedag i kalenderen - jeg har den til og med på video.
Årets ferie ble hovedsaklig med bil, men siden ferien startet med noen dager et passelig stort steinkast fra en sjøflyhavn var det både mulighet for og på høy tid å ta et skritt videre! Så jeg booket meg en sjøflyintro hos Notodden & Kongsberg Flyklubb. Hvis det passer inn i planene ellers, så er håpet å kunne ta hele utsjekken neste år. Eller eventuelt i 2025. Så dette var mest for å få prøve det.
Så var det bare å glede seg!
Helt til jeg kvelden før fikk beskjed om at turen måtte kanselleres fordi det ikke passet allikevel. Det var stor nedtur. Lykkes heller ikke få til noe de andre dagene jeg hadde til rådighet.
Jeg har kommunisert litt med Valdres Flyklubb (som jeg meldte meg inn i for noen uker siden), men de har dessverre ikke sjøflyinstruktører tilgjengelig (og så kom det en liten storm som pauset sesongen der).
Så det så mørkt ut for å få til noe sjøflyintro i år.
Kan det gå allikevel?
Bare for å ha prøvd det, sendte jeg en melding til Kilen Sjøflyklubb. Fikk kontaktinfo til et par instruktører, og forsøkte å sende melding til en av de. Ikke før hadde jeg sagt høyt i bilen “Det blir ingen tur nå”, så ringte instruktøren! Han kunne ikke, men han som stod rett ved siden av han kunne - han kunne nå.
Da var det bare å hive seg rundt, og sette nesa i retning Kilen! Etter å ha knotet litt med å finne veien (så jo ut som en tursti), åpenbarte det seg en meget flott sjøflyhavn mellom trærne.
Instruktøren møtte meg utenfor klubbhuset, og jeg fikk en liten omvisning og briefing av turen. De fleste flyene var på tur nå kunne han fortelle, ellers ville det vært fullt av fly her.
En Cessna 172 med ekstrautstyr
Flyet, LN-ASB, er en Cessna 172 - akkurat slik jeg er vant til. Den bare mangler hjul, og har litt ekstrautstyr.
Det er et meget fint anlegg de har her, og selvfølgelig hadde de egen fuelpumpe også. Den daglige inspeksjonen er litt annerledes på sjøfly - og den starter så fort du kan se flyet. Ligger det rett i vannet? Det er selvfølgelig også litt mer kronglete å bevege seg rundt flyet, med mindre du har lyst til å bli våt da.
Når alt var klart, var det bare å gjøre seg klar for tur. Det er dårlig med bremser på et sjøfly, så her må man ha kontroll på hvor man beveger seg hele tiden. Vi startet opp, og taxet sakte utover. Så snudde vi rundt for å gjøre run-up på vei tilbake. Som sagt mangler det bremser, så run-up gjør man bokstavelig talt i fart.
Klar for avgang
Det er definerte “rullebaner” på sjøflyhavner også, så nå kan vi på en måte si at vi bactracket igjen for å line opp før take-off. Så snudde vi rundt igjen, og ga full gass. Det var vindstille i dag, og vi hadde litt mer fuel enn vi hadde planlagt, så det tok litt tid før vi kom i lufta.
I lufta er det ikke mye som skiller LN-ASB fra 172-ene jeg er vant til å fly. Derfor var planen å fly til et område som lå litt bedre til med tanke på naboene (de er veldig flinke til å ta hensyn til naboene med tanke på støy på Kilen), så jeg fikk prøve noen landinger. Mine første landinger på vann!
Det ble tre landinger, og om jeg får si det selv ble de faktisk ganske så bra - det var det instruktøren sa også.
Det ga en enorm mestringsfølelse, og det var vannvittig (haha) gøy!
En rask sightseeingrunde
Mellom de to første og den siste landingen tok vi en liten sightseeingrunde. Vi fløy forbi et hyttefelt som nok kunne vunnet prisen for Norges styggeste, om det hadde fantes en slik kåring. Jeg syns det så ut som en stor samling kommentatorbuer fra et eller annet idrettsanlegg.
Hadde jeg sett nøye etter, hadde jeg kanskje sett en poengsum for landingene mine?
Jeg fikk også en rask historieleksjon, og fortellingen om undervannsmuren som er der. Jeg klarte ikke se selve muren fra lufta, men det var veldig lett å se hvor den var! Danskeferga seilte klokelig forbi den på rette siden.
Lærte en masse
Til å bare være en introtur, plukket jeg opp en masse ny og nyttig lærdom. Jeg lærte blant annet et nytt triks for å bedømme vindretningen, ved å se på hvilken vei båtene som ligger snur seg. Og slik fant vi ut at vi nok landet i lett medvind i dag. Men det var tilnærmet vindstille, så akkurat som når vi lander i tilnærmet vindstille på bakken, spilte det ingen rolle på vannet heller.
Så gikk turen tilbake til Kilen, for dagens siste landing.
De tre landingene vi gjorde var touch and go, så det var først tilbake på Kilen jeg fikk kjenne på hvor fort det faktisk stopper når vi lar flyet få stoppe etter landing. Trenger ikke noe brems her!
Så var det bare å slippe ned vannrorene igjen (de må tas opp før avgang), og taxe rolig og forsiktig tilbake. Igjen så har vi ikke bremser, så vi siktet på brygga, instruktøren hoppet ut, og ga meg beskjed når motoren skulle slås av. Så glei vi rolig og fint inn dit vi skulle.
Og med det var min første sjøflytur unnagjort. Det var akkurat like gøy som jeg så for meg, nei, det var nok hakket mer gøy. Det her anbefales på det varmeste!
Ikke mange sjøfly her i landet
Det er relativt få sjøfly i landet, og Kilen er den største klubben. Det var merkbar nedgang i antall elever kunne instruktøren fortelle, en halvering sammenlignet med i fjor. Det er dyrt med sjøfly, og ikke så mange stedene man hverken kan ta utsjekk eller faktisk fly det etter man har tatt utsjekken. Så det er nok noe av årsaken.
Flere av klubbene krever også at du har et visst antall timer på landfly før du får ta utsjekk (sjøfly er noe man tar når man allerede har sertifikat). I Kilen sitt tilfelle er kravet 100 timer.
Det virker å være en kraftig nedgang i antall skoler som tilbyr utsjekk, og lista over klubber hos NLF virker ikke å være oppdatert på en stund. Flertallet av lenkene peker til sider som ikke eksisterer lenger. Basert på min erfaring, kan jeg varmt anbefale Kilen og Valdres (de har kanskje en løsning om det kommer noen ivrige elever).
Hvor jeg ender opp gjenstår å se, men frem til det er avklart har jeg boka Sjøflyging klar. Må bare bli ferdig med alt det andre jeg holder på med først…