Fem år senere
| 7 minutes read, 1404 words | 1 comment - English version hereFor fem år siden i dag hadde jeg min første flytime, i form av en introtur. I dag har nok et år gått, og mye har skjedd det siste året! Så nå, fem år etter min første tur, vil jeg oppsummere noen av høydepunktene fra året som ligger bak oss.

LN-ELB over Haugesund Lufthavn, Karmøy
I tillegg til å ta med hele familien på en haug med museumer i Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige, har vi også gjennomført vår fjerde flytur med baby onboard - denne gangen med to. Neste gang bør kanskje bli en litt lenger tur?
Jeg har nådd flesteparten av målene jeg har satt for meg selv, med unntak av det som har med TMG og FI(S) å gjøre. Dessverre ble LN-GJP groundet i april 2024, og har vært på bakken siden.
Luftsportsuka for andre gang
Første uka i juli 2024 var jeg stasjonert på Starmoen, hvor jeg for første gang deltok på Luftsportsuka som ansatt. Der deltok jeg også i min aller første navigasjonskonkurranse. Noe godt resultat ble det ikke, men jeg deltok!

Navigatør og co-pilot Karl-Edvard Tjønndal og undertegnede med elflyet
Uteom navigering, ble det en del elflyging - som jeg skrev en lenger sak om: Er fremtiden elektrisk?
Jeg deltok også på Sola Flyklubb sin introdag i september, som instruktør - selvfølgelig. Første gang tilbake i LN-MTX siden jeg hadde skill test i 2021.
Eksamensøving for alle penga
For et år siden presiserte jeg at jeg var nødt til å fullføre CPL-teorien når høsten kom. Og slik ble det heldigvis.

Eksamensøving mellom eksamenene på ei hytte i nærheten av prøvestasjonen
Men jeg måtte ha et par forsøk før jeg klarte det siste faget, Principles of Flight. Det ble mye pugging gjennom høsten, og mye frustrasjon over dårlige eksamensoppgaver. Men jeg kom meg gjennom det, og på andre siden av en forsinket sommerferie fikk jeg endelig fullført prosjektet som har tatt meg flere år.

Endelig ferdig med siste eksamen!
Litt flyging i ferien
Jeg klarte også å snike litt flyging inn i den forsinkede sommerferien, i form av flere fine museumer (som Danmarks Flymuseum, Aeronauticum og Avidrome).

Avidrome, Nederland
Klarte også å få til et par flyturer, både fra Herning i Danmark og to turer fra Teuge, i Nederland. En i Pipistrel Velis Electro, hos den nederlandske elflyskolen E-Flight Academy og en tur i en helt vanlig Cessna 172.

Flytur i Pipistrel Velis Electro utenfor Teuge, i Nederland
Vinteren er på ingen måte lavsesong
Det skjer mye i vinterhalvåret også, både i lufta og på bakken. Jeg deltok for andre gang på GA-konferansen, denne gang som ansatt. Under fjorårets konferanse hadde jeg nylig søkt på stillingen jeg nå innehar.

Utsikt over Karmsundet i vakkert vintervær
HOG fikk nye farger, og er nå beviset på at du kan sminke en gammel gris. Og jeg nøyt den rolige vinterluften.

LN-HOG i nye farger
I løpet av høsten byttet jeg også sertifikatmyndighet til Transportstyrelsen, som jeg skrev en lenger guide på: Slik skifter du sertifikatmyndighet.
Nattinstruksjon
Det nye året startet bra, og jeg fikk lagt på rettighet til å instruere til nattutsjekk på sertifikatet mitt. Før de alt for lyse dagene kom, fikk jeg også to elever gjennom nattutsjekken. Det ble en del timer i lufta i mørket, og vi var alle enige om at det virkelig var noen vakre kvelder vi hadde på tampen av vinteren.

Nattinstruksjon i LN-HOG
Jeg har også luftet litt frustrasjon om alle disse som skal håve inn penger på ulykker og store stygge overskrifter, som jeg ikke liker. Jeg mener at vi har mer igjen for å fremstå som gode forbilder, fremfor å være på plass med spekulasjoner allerede før redningsmannskapet er ferdig på ulykkesstedet.
Halvveis til 1000
I mars nådde jeg en milepæl, når jeg rundet 500 timer. For en liten hobbypilot som meg er det ganske stort, og det skal ikke så mye til å regne seg frem til at jeg da har over 100 timer i snitt per år. Det er et betydelig høyere tall enn de to håndfullene med timer jeg trodde jeg skulle fly i året når jeg begynte med dette i 2020…

Fornøyd instruktør med elev
Jeg reiste ned til Friedrichshafen for AERO også i år, hvor det egentlig var litt trist å se at det tilsynelatende er ganske stor stillstand i utviklingen av nullutslippsfly for vårt segment. Flere av de store produsentene hadde prototyper på elektriske fly på plass i fjor, men glimret med sitt fravær i år.
Mer instruksjon
I år har jeg endelig kommer skikkelig i gang med instruksjon, og jeg har også gjennomført FI-refresher og hatt en hel dag med flyging under Haugaland Flyklubb sin åpen dag.

Åpen dag Haugaland Flyklubb
Jeg har også fått sendt min første soloelev på tur alene, som må kunne sies å være både skremmende og helt fantastisk på en og samme gang. En annen pilot flyr på mitt sertifikat, men han gjør det fordi jeg har gitt han de verktøyene han trenger for å få det til. Det er egentlig ganske stort.
Det har blitt mye variert, og det er i alle fall ikke noe mindre givende å drive med dette enn jeg så for meg!
Tradisjonen tro
Min årlige 17. mai-tur ble selvfølgelig gjennomført i år også, denne gangen i formasjon med LN-HOG - i helt fantastisk vårvær.

I formasjon over Haugesund 17. mai 2025
Mai ble en aktiv måned, og i tillegg til instruksjon ble det også en hel uke med elflyging. Først på Sola, og så hjemme på Karmøy.

LN-ELB over Karmøy
Og som en fin avslutning på en uke med elektrisk flyging, fløy jeg min første elektriske navigasjonstur - fra Karmøy til Sørstokken.
Luftsportsuka 2025
I midten av juni deltok jeg på Luftsportsuka, for tredje gang. Ikke like gjevt i år som tidligere. Men det ble noen timer i elflyet denne gangen også. I tillegg fikk jeg være med en tur opp i (forankret) luftballong, jeg fikk kjenne på hvor raskt slepeflyet til Drammen Flyklubb klatrer. Til slutt fikk jeg sitte på en tur i baksetet i en liten gul Cub, som jeg må innrømme ga meg litt mer lyst på halehjulutsjekk…

En liten formasjon under Luftsportsuka
Takk for støtten
Det er absolutt på sin plass (i år, som tidligere år) å takke fruen for all støtten. Det har blitt mange seine kvelder med lesing, langturer alene, flyging til alle døgnets tider og reising i forbindelse med jobb. Jeg hadde ikke hatt sjans i det hele tatt uten skikkelig støtte hjemmefra. Så, takk! 😘
Takk også til dere som leser bloggen, og spesielt dere som forteller meg det når dere møter meg!
Å vite at noen leser det jeg skriver, og kanskje til og med har nytte av noe av det - gjør det verdt all tiden jeg bruker på dette.
Året som har gått
Jeg har vært i lufta så mye jeg har fått til, og det har blitt en hel del mer enn jeg trodde selv. Jeg har en tålmodig, forståelsesfull og støttende familie, som er grunnen til at jeg kan holde på med dette.
Jeg er glad i å ta bilder, og prøver også å filme litt innimellom. Så viser det seg at det kanskje ble litt oftere enn bare innimellom.
Her er en liten snutt av året som har gått (anbefales i 4k):
Det kommende året
Målet er som vanlig å fortsette å fly så mye som mulig - fortrinnsvis med elever. Og så håper jeg å få en del (motor)seilflyturer igjen så fort flyet vårt blir operativt. Forhåpentligvis seinest en gang i vinter.
I flere år på rad nå har jeg sagt at det er på tide å krysse landegrensa som fartøysjef, og det er det virkelig! Ellers håper jeg å få så mange fly og flyplasser som mulig i loggboka.
Litt statistikk
Fra og med 22. juni 2024 og til og med 21. juni 2025 har jeg fløyet totalt 111 timer (en oppgang på 4 timer og 5 minutt sammenlignet med forrige periode), flesteparten av de som fartøysjef. Jeg har logget 393 landinger (en oppgang på 44 sammenlignet med forrige periode).

Jeg har besøkt totalt 6 flyplasser, og fløyet 9 fly (LN-ELB, LN-HOG, LN-BIH, LN-BEH, LN-MTX, LN-BAK, SE-ITZ, F-HGBD, PH-PVG) det siste året. LN-HOG står for i underkant av 46% av timene mine det siste året, som gjør det til flyet jeg har tilbrakt mest tid i denne perioden.
Detaljer og sporlogger fra flesteparten av flyturene mine ligger i Flightbook