Min første elektriske navigasjonstur

Etter å ha hatt elflyet på Karmøy ei lita uke, var det i dag tid for å ta min aller første elektriske navigasjonstur. Jeg begynner å få en del timer i flyet nå, men jeg har alltid fløyet A til A. Det vil si jeg har tatt av og landet på samme flyplass. I dag var det noe helt annet som stod på planen, når jeg skulle fly fra Karmøy til Sørstokken.

Skal innrømme at jeg ikke legger like mye arbeid ned i planleggingen av flyturer lenger, slik jeg gjorde når jeg tok sertifikatet. Men denne gangen brukte jeg en del ekstra tid på denne fasen av flyturen. Jeg ville være helt trygg på at jeg hadde nok energireserve til turen. Og alle beregninger jeg gjorde viste det samme - dette skulle gå helt fint!

Flyet har tidligere fløyet andre veien, fra Sørstokken til Karmøy, og jeg vet at de bruker akkurat den samme flytypen til å fly en tilsvarende rute jevnlig i Nederland. Men allikevel kjente jeg altså på en form for rekkeviddeangst her.

Det ble en fantastisk morgen

Dagen kom, og det ble tidlig ut på flyplassen for å gjøre klart. Skulle i alle fall ikke ha noen ekstra stressfaktorer her. Og akkurat 08:20 - på flyplassens offisielle åpningstid - tok jeg av i retning Sørstokken.

Været var helt fantastisk, og der satt jeg og suste lydløst avgårde nordover. All form for rekkeviddeangst var borte, for dette var jo ingen problem. Planen var solid, og flyet indikerte en gjenværende kapasitet som stemte med planen min.

Flyet fungerte upåklagelig, utsikten var fabelaktig og luften var behagelig. Det var rett og slett avslappende.

Plutselig lå Sørstokken der foran meg, og det var på tide å få flyet ned igjen.

Så var det gjort

Jeg gjorde selvfølgelig en innsats for å begrense energiforbruket underveis, power management er litt viktigere når planlagt margin er på minimum. Samtidig er verktøyene mye bedre når du hele tiden har full kontroll på både forbruk og gjenværende energi.

Ca. 25 minutt etter jeg forlot bakken på Karmøy, var jeg på bakken på Sørstokken - fra en øy til en annen. Bak meg lå en distanse på røfflig 27 nautiske mil. Jeg landet med lovlig energireserve intakt, og det var nok energi igjen til at nestemann kunne hoppe rett i flyet og ta en treningstur i nærområdet. Uten behov for lading.

Jeg visste godt fra før at dette flyet kan brukes til mye allerede. Allikevel var det veldig fint å bevise for meg selv at det faktisk er helt riktig. Selvfølgelig skulle jeg gjerne sett en dobling i batterikapasiteten, men det vi har her er bedre enn ingenting, en god start - og noe som faktisk kan brukes!

En artig kuriositet her er at jeg aldri har kjørt elbil. Det er ingen tvil om at jeg er elflyentusiast. Men det er faktisk det eneste elektriske kjøretøyet jeg har brukt, om vi ikke regner med sykler og sparkesykler unna.

Ikke at jeg har noe imot elbiler. de er bare alt for dyre for meg som heller bruker pengene på fly…

Bildegalleri

Flightbook log(s):

• ENHD-ENSO

• Elfly
• LN-ELB