Luftsportsuka 2024
| 5 minutes read, 993 wordsI fjor deltok jeg på Luftsportsuka for første gang, i år deltok jeg for første gang som ansatt. Starmoen ble min base hele den første uka i juli. Jeg har også deltatt i mitt aller første mesterskap, og fløyet en masse elfly. Været var ikke helt på vårt lag i år, men det ble flyging hver dag allikevel. Så da kan det ikke ha vært så alt for ille.
En rolig start for min del
Jeg ankom Starmoen allerede søndag kveld, og hadde en relativt rolig start. De første dagene var det akro-NM, og slikt er ikke jeg kvalifisert til å drive med. Men etter rundt et døgn på bakken, ankom hengeren med elflyet. Da ble fristelsen for stor, så det var bare å hive seg rundt og få flyet montert.
Og slik fikk jeg kommet meg i lufta allerede på mandag.
Været var egentlig ganske så bra i starten av uka, litt vind til tider, men ellers meget bra. Så det ble et par turer på tirsdagen også, i elflyet selvfølgelig.
Min første ballongtur
På tirsdagskvelden fikk jeg være med på noe helt nytt - rigging av varmluftsballong! Siden jeg faktisk er medlem av ballongklubben (for det må man jo være), var det kjekt å få være med.
Det er en del jobb, men Jostein hadde stålkontroll - og plutselig lå ballongen der utover halve rullebanen. Det er først når man ser hvor liten Jostein er inne i ballongen, at man forstår hvor enorm den faktisk er.
Det var ikke noe vær til langtur i dag, så det ble bare turer opp og ned på plassen. Men det var godt nok det, vi var flere meget fornøyde luftsportsukedeltagere som koste oss i kurven denne kvelden.
Fascinerende hvor mye lyd brenneren lager, samtidig som det utenom fyring er helt stille. Kan forstå hvorfor ballongpiloter liker dette!
Elfly til langt på kveld
Jeg har fløyet elfly i de sene kveldstimer på Starmoen før, og i år var intet unntak. Det er noe magisk over å suse rundt i det nesten lydløse flyet i solnedgangen.
Siden det var akro-konkurranse på starten av uka, var det uansett enklest å fly når akropilotene hadde tatt kveld. At jeg fikk mindre turbulens og rolig luft på kjøpet, var selvfølgelig en fin bonus.
Starmoens lokale mekaniker, som har vært hos oss flere ganger for å hjelpe oss med LN-BIH i det siste, var også aktiv denne uka. Så jeg var bortom for å suge til meg litt kunnskap, og slå av en prat, når jeg allikevel var der. Tilgang på mekanikere er like viktig som tilgang på fuel (eller strøm når vi flyr elfly), det ble ganske klart når et av konkurranseflyene brått fikk en skade som måtte repareres med en gang.
Elektronisk synlighet
Som en del av Luftsportsuka, har Luftfartstilsynet gjort litt tester i forbindelse med elektronisk synlighet. Elektronisk synlighet er deling av posisjonsdata for fly via elektroniske hjelpemidler, og alternativer til transpondere. Transpondere er sertifiserte, dyre, krever mye strøm, og er tunge. Det gjør de totalt uaktuelle for blant annet paraglidere.
Med appen SafeSky, eller trafikksendere og -mottakere som Stratux, kan man enkelt gjøre seg synlig og se andre til en lang rimeligere penge. Hensikten er ikke å slutte å se ut, men å få nok et hjelpemiddel for å heve flysikkerheten - og på sikt legge til rette for et mer fleksibelt luftrom.
En del av testen bestod i en såkalt bakkestasjon, en kombinert mottaker og sender. Bakkestasjonen tar i mot data fra alle kilder, inklusiv både ADS-B, FLARM og SafeSky. Den samler også inn data om luftrom og vær. Alt dette sender den så ut igjen via UAT (Universal Access Transceiver). Det er en slags GA-versjon av ADS-B, som sammen med ADS-L (lett-versjon av ADS-B) skal gjøre oss alle elektronisk synlige. På kjøpet får vi vær- og luftromsdata, akkurat slik de gjør i andre land utenfor Europa allerede.
Testen var en suksess, og vi fikk både vær og trafikk enkelt opp i SkyDemon etter å ha koblet oss til en trafikkmottaker med UAT-mottaker. Min Stratux er ikke rigget for UAT ennå, men det er bare å bytte en dongle (radiomottaker koblet til via USB), så er den klar den også.
På bildene fra SkyDemon kan du se en grønn bakkestasjon, og en grønn prikk på Weather-fanen. Det betyr at vi mottar data. Vi fikk også vårt eget fly oppå oss selv, men det gikk over når vi la inn riktig callsign i mottakeren.
Mitt første mesterskap
Mot slutten av uka var det Nordisk Mesterskap i presisjonsflyging, og det heiv jeg meg rett og slett bare på.
Har skrevet mye mer om det her.
Storskjerm og hangarkino
Fredag kveld var det meldt mindre gunstig vær, så da var det godt storskjermen og scenen ble rigget til inne i hangaren i stedet for utenfor.
Når både kvelden og regnet kom, og etter flyshowet var ferdig, trakk vi alle inn for å se på film. Det var selveste Top Gun: Maverick som skulle vises i det som muligens er Starmoens første hangarkino.
Det føltes ikke akkurat mye sommer ut der vi satt i kulda, men der satt vi tørt og fint - og filmen snurret fint slik den skulle.
På utsiden derimot var det alt annet enn tørt og fint. Hadde det fortsatt slik, hadde Starmoen fått sin helt egen sjøflyhavn!
En liten formasjon over Elverum
Når siste konkurransedag var over, og premiene delt ut, ble det en liten runde rundt Starmoen og Elverum i formasjon. Jeg og Karl-Edvard, min navigatør fra konkurransen, i elflyet. Og Jip og Felix, vinnerne av konkurransen, i LN-BEH.
Videoen i toppen viser egentlig best, men under er et par utvalgte bilder også - ett fra hvert fly. Dette var en magisk måte å avslutte en fantastisk uke på!
Bildegallerier
Som vanlig har jeg tatt en haug med bilder, og alle bildene ligger tilgjengelig på Flickr.