Til Sogndal i finværet
| 5 minutes read, 883 wordsSogndal er en flyplass som lenge har stått på ønskelista, men det har av en eller annen grunn aldri blitt til at jeg har fått tatt turen dit. I dag var det severe CAVOK i store deler av landet, tilnærmet vindstille, og ledig fly. Så i dag måtte jeg bare gjøre noe med målet mitt!
Forsøkte først å få noen med på tur, men det ble i overkant kort varsel. Vurderte først å droppe det, så innså jeg hvor tåpelig det hadde vært. Det kommet et væromslag, så dagens optimale forhold må utnyttes.
Et kort stopp først
Jeg startet med en rask tur innom Sørstokken, rett og slett bare fordi jeg kunne. Denne turen har jeg fløyet mange ganger før, og ikke er det spesielt vanskelig å navigere langs kysten heller. Så lenge du har Nordsjøen på venstre side, er du på riktig vei. Det var ikke en bevegelse i lufta, og nesten ingen vind der oppe heller.
Det lå ganske mye tåke ute i Nordsjøen, slik kan ha en tendens til å plutselig komme innover på dene tiden av året. Men vanligvis mye senere på dagen, og med temperaturen som var i dag vurderte jeg det slik at det nok var riktig når TAF-en meldte CAVOK så langt den klarte.
Det var folksomt på Sørstokken, flere fly var parkert ved flyklubben. Jeg parkerte så godt jeg kunne uten å stå i veien, og så slo jeg av en prat med de andre pilotene som var der (de fløy sammen i ett av flyene som var her, de andre pilotene var ikke her). Alltid hyggelig å treffe folk, spesielt når vi deler felles interesse!
Videre nordover
Jeg filet en ny flightplan, mer eller mindre direkte mot Sogndal, med en liten justering så jeg unngikk å fly direkte over Voss/Bømoen. Og så gikk turen videre.
Det var travelt på frekvensen til Flesland Approach, men jeg rakk å snike inn en forespørsel om å få lov til å klatre høyere. Det fikk jeg lov til, så da var det bare å fortsette oppover. Det var fortsatt like rolig og behagelig i lufta, nærmest ingen bevegelse.
Det er nesten litt skammelig, men nå fikk jeg snakke med Polaris for første gang på over et år. Polaris kunne melde om både trafikk og fallskjermhoppere ved Voss, så nå var jeg glad for at jeg hadde lagt ruta utenom! “Manstrike” er noe jeg absolutt vil unngå!
Flyplassen på fjellhylla
Etter en meget hyggelig velkomst av en ikke helt ukjent AFIS-fullmektig, tok det ikke lange tia før jeg fikk øye på flyplassen - eller det jeg var 99% sikker på måtte være flyplassen. På ei fjellhylle, midt i fjorden.
Det var ikke uten grunn jeg hadde denne flyplassen høyt på ønskelista. Uten tvil en av de kuleste flyplassene jeg har besøkt!
Rullebanen ligger på rundt 1600 fot, ikke så spesielt i seg selv (er riktignok en del mer enn snittet i Norge), det som er spesielt er at den ligger så midt i fjorden. Samtidig hadde jeg et fjell rett ved siden av meg når jeg lå på finalen.
For mange utlendinger er det fjell og fjord som er definisjonen på Norge, og her har du en flyplass som bokstavelig talt ligger midt i både fjell og fjord.
Det lå fortsatt godt med snø i området rundt flyplassen, men ingenting på flyplassen. Det er fint her om sommeren også fikk jeg høre, så jeg må åpenbart ta turen igjen en annen gang. Når jeg ser hvor kort tur det egentlig er, er det litt tåpelig at jeg ikke har tatt turen hit før nå.
Tilbake sørover
Etter et kort stopp på bakken, akkurat lenge nok til å strekke litt på beina, og file en ny flightplan, startet jeg opp for returen sørover. Utsikten fra rullebanen var ikke mye å klage på, dette er virkelig en flyplass man bør besøke om man kan.
Jeg tok av i samme retning som jeg kom inn, så tok jeg en fin bue rundt flyplassen før jeg fortsatte tilbake i retning Karmøy.
Fortsatt severe CAVOK
Det var like fint på turen hjemover, med severe CAVOK så langt øyet kunne se.
Skal ikke nekte for at det hadde vært kjekkere med selskap i flyet, halvannen time alene rett frem er ikke det samme. Og så er det alltid kjekt å dele flyglede med andre. Når det er sagt, så er jeg veldig glad for at jeg tok turen! Dette er en av de fineste turene jeg har hatt hittil i år, og jeg håper jeg får til flere slike.
En ting som alltid fascinerer meg når jeg er ute på langtur, er hvor god rekkevidde det er på Karmøy ATIS. Jeg sleit med å høre Flesland Approach i ytterkanten av Flesland TMA, måtte faktisk ha tre forsøk før det ble sammenhengende nok til at jeg klarte å høre mer enn et kvart ord. Men Karmøy ATIS, den var krystallklar!
Havtåka lå på akkurat samme plassen som den gjorde nå jeg dro nordover, så det var smooth sailing hele veien tilbake til Karmøy - annet enn bittelitt humpete luft i lavere luftlag nær Haugesund, på grunn av varmen tipper jeg.