Luftsportsuka 2025
| 5 minutes read, 878 wordsI år deltok jeg på Luftsportsuka for tredje gang, og for andre gang som ansatt. I motsetning til i fjor, kunne ikke været vært bedre. Deltagelsen derimot var den dårligste jeg har sett. For min del ble det noen timer i elflyet, en tur i ballong og et par turer som passasjer.
Ny propell på elflyet
Elflyet har fått ny propell denne uka, og etter flyet hadde hatt et lite opphold på bakken for balansering - var jeg tilbake i høyresetet. Der ble jeg sittende en del denne (lang)helgen, 20 turer ble det til slutt. I motsetning til tidligere år, var elflyet eneste flyet jeg (selv) fløy denne gangen.
Opp i ballong
Det ble forankret ballong i år også, og på torsdagen fikk jeg være med opp på en liten tur. Forhåpentligvis får jeg bli med på en “A til ?"-tur en gang også. For ballong er ganske kult, og noe helt annet.
Å se en ballong av denne størrelsen løfte seg, er en stor opplevelse. Bokstavelig talt.
Man kan ikke sove bort sommermorgen
Det ble tidlig opp både fredag og lørdag, for å fly dagens første tur - før frokost. Gjorde ikke akkurat underverker for søvnen, men det gjorde underverker for humøret!
Og så gjør det ingenting at luftrommet er tomt, og termikken ikke har våknet ennå. Stille og rolig både i lufta og på radioen.
To morgenfugler i elflyet
Landingskonkurranse og enda en ballong
Jeg prøvde meg på landingskonkurranse i år også, og som sist gikk det heller dårlig. Skal sies at jeg ikke har trent noe mer siden sist heller. Hvilken plass jeg havnet på vet jeg faktisk ikke, det var viktigere å snakke nedsettende om deltakerne enn å fortelle resultatene… Så kan man lure på hvorfor rekrutteringen til konkurranser er så dårlig…
Fredag kveld var det duket for en ny ballong - Stratosballongen. Den er håndmalt ble jeg fortalt. Selv om den er stor, ser den ganske liten ut sammenlignet med den enorme 1881-ballongen. Men det den ikke har i størrelse, tar den godt igjen ved å være den kuleste ballongen.
Jeg er medlem av ballongseksjonen, og har sagt et par ganger at jeg har lyst til å ta ballongsertifikat. Så får vi se om det noen gang skjer. Frem til det eventuelt skjer, er det gøy å få ta en liten del i ting som dette.
Man bør nesten ta med eget fly hit
Lørdagen fikk jeg kjenne litt på hvordan det er å være på Luftsportsuka uten eget fly (som kan forlate landingsrunden). Å sitte igjen på bakken når alle andre drar avgårde var ikke akkurat det festligste denne uka. Og kanskje er det derfor så mange lar være å komme hit også? Man må nesten dra hit sammen med noen (jeg var eneste fra Rogaland så vidt jeg vet), eller ha med seg fly.
Noen elflyturer ble det selvfølgelig også lørdag, her over Elverum
Det er ikke bare positivt i flymiljøet, og uting jeg trodde folk var ferdig med på barneskolen lever i beste velgående i her. Det legger en demper på hele opplegget for min del.
Kvelden ble bedre
Men så kom det en rakett fra Hokksund inn for landing, Karl-Edvard kom fykende i LN-YDS, en Eurofox (samme som det nye slepeflyet på Starmoen). Jeg fikk slenge med en tur i måneraketten, og lurte egentlig litt på om han hadde fått klarering fra Polaris, og kanskje til og med Andøya Space Center på forhånd. For dette gikk opp, rett opp. Det kan ikke kalles avgang, det var en launch.
Gøy å få bli med en tur, og det var faktisk min første tur i sportsfly - ever. Men, jeg har faktisk kjøpt meg sportsflyloggbok, så hvem vet, kanskje jeg klarer å få putta et sportsfly i egen loggbok også etter hvert…
En ting er i alle fall sikkert. Det er fly det her også. Det er det over hodet ingen tvil om.
En liten formasjon over Elverum
Som i fjor, ble det også i år en liten formasjon. Elfly og gult fly i år også, men i stedet for en Cessna ble det en liten gul Cub (med samme pilot som i fjor). En magisk tur over Elverum, like før solnedgang.
Flyene i røyken
Etter å ha fått en demo av en gammel utgått nødskjerm, fikk jeg nok en gang slenge med som passasjer - denne gangen i baksetet i den gule Cub-en til Jip. Nå skulle vi fly gjennom røyken fra en håndfull røykbokser, for å demonstrere vingetippvirvler.
Meg baki en Cub, for første gang
Det var rett og slett en magisk avslutning på helgen. Jeg vet godt hvordan vingetippvirvler funker, noe skal man kunne som instruktør. Allikevel er det noe helt annet når man sitter der, suser gjennom røyken, snur seg og så ser akkurat hva som skjer med egne øyne.
For ikke å snakke om hvor gøy det var å sitte på i Cub! En gang må jeg få til å fly det også, og kanskje til og med få tatt meg en halehjulsutsjekk..?
Kvelden ble ikke så verst til slutt, og det ble ganske så trivelig. Men for min del, er jeg usikker på om det frister til gjentagelse.
Bildegallerier
Som vanlig har jeg tatt en haug med bilder, og alle bildene ligger tilgjengelig på Flickr.