En luftig nasjonaldagfeiring
| 4 minutes read, 777 wordsSom i fjor og året før der igjen ble det i år en liten luftetur på selveste nasjonaldagen. I år som i fjor ble det helt alene, både i flyet og i lufta. Dette blir tredje året jeg gjør dette, så nå kan det vel kalles en tradisjon. Faktisk har jeg gjort dette hvert år etter jeg fikk PPL!
Når jeg våknet i dag så ikke akkurat værmeldinga kjempebra ut, men den så i det minste bedre ut enn den gjorde sist jeg sjekket. Og så la jeg brått merke til at rullebanen skulle være stengt mange timer i dag også. Så vinduet for flytur var en del mindre enn jeg hadde sett for meg.
Jeg bestemte meg for å kjøre ut for å se. Og så se hvordan METAR og TAF så ut ved neste oppdatering. Her kommer det så og si alltid ny METAR hver halvtime, og det er alltid en passelig oppdatert TAF. Men ikke i dag! TAF-en forsvant, og METAR ble bare oppdatert hver time. Det er kanskje lov å være litt sløv på en dag som dette, var ikke akkurat mye trafikk, så den fikk jeg vel bare tåle.
Det var en meget sur vind der ute, og det fristet ikke å gå fra parkeringa til flyet en gang. Fristelsen ble for stor, og jeg hoppet til slutt i det. Varmen fikk jeg fort igjen når jeg måtte flytte på både det ene og det andre flyet. Og jeg vet også hvordan varmeapparatet funker.
Så var det bare meg
Norwegian startet opp samtidig med meg, men de dro avgårde og var borte før jeg rakk å komme meg til rullebanen. Så da var jeg alene i luftrommet.
Jeg startet med en tur til Haugesund, siden det var der jeg forventet at det var mest aktivitet å se på. Og det stemte bra.
Det ble en del runder over sentrum, hvor jeg hadde panoramautsikt over folkeansamlingene og det som så ut som et tog av et eller annet slag. Jeg ble åpenbart observert fra bakken også, for det drøyde ikke lenge før jeg ble tilsendt bilde av meg i lufta.
Det var nok mye lettere å få øye på meg, som var alene der oppe, enn å få øye på enkeltpersoner der nede. For her var det mye folk! Godt å se at vi for alvor er kvitt alt som heter pandemi og begrensninger nå.
Videre mot Kopervik
Etter noen runder over Haugesund, og litt vinking med vingene til de som var på bakken, fortsatte jeg mot Kopervik. Det gikk fort i dag, siden jeg da fikk medvind - og vind var det en del av nå. Men jeg rakk å knipse et bilde av toget hjemme, så da har jeg sett det også!
I Kopervik var alle mer eller mindre samlet på samme plassen, så det fremstod som en mye mer samlet feiring enn Haugesund. Gjorde det også veldig lett å få øye på i fra lufta. Sånn sett en langt mer luftpublikumsvennelig feiring (årets nyord?).
Ikke like folksomt i Skudeneshavn
I fjor var Skudeneshavn byen hvor det var flest folk. Slik var det ikke i år. I år var det den minste feiringen jeg så. Kan selvfølgelig ha noe å si at jeg var ute på et seinere klokkeslett i fjor, og at de ulike byene har ulike tider i sine program. Været var også betydelig dårligere i år, kan det ha noe å si på mengden folk ute?
Det humpet litt i vinden i dag, og det var stor forskjell i bakkefarten på vei nordover sammenlignet med på vei sørover. Det var humpete i fjor også, men da var det i det minste varmt - idag var det kaldt. Veldig kaldt. Men ellers var det overraskende behagelig der oppe, jeg hadde forventet at det skulle være langt verre.
Som i fjor var det ingen andre på radioen enn meg selv og tårnet, så det var en ganske stille og rolig tur også.
Det var ikke bare dårlig vær
Jeg avsluttet turen med ei runde over Åkrehamn, hvor det også var ganske lite med folk egentlig. Det var noe som så ut som et tog, og ikke noe mer. Sjeldent tomt på stranda, men så var det vel neppe noe særlig badetemperatur i dag heller. Det de derimot hadde, var fint vær! Her var det sol og et stort hull i skyene.
Så mens de andre byene har måttet tåle regnvær og sur vind, var det her sol (og sikkert sur vind også).
Etter Åkrehamn var det ikke mange minuttene før jeg var tilbake på flyplassen, og årets nasjonaldagtur var gjennomført. Det var gøy i år også!
GRATULERER MED DAGEN!